Redigerer Ernst-Günther Schenck (avsnitt)

== Siste dager i bunkeren i Berlin ==
I rikskanselliets kolossale [[tilfluktsrom]] var det innredet sykestue. Natt til 28. april 1945 møtte indremedisineren Schenk en annen tysk militærlege: [[kirurg]]en Werner Haase (1900–1950), som selv var dødssyk av [[tuberkulose]] og fem år senere døde i russisk fangenskap.<ref>[https://ww2db.com/person_bio.php?person_id=918 «Werner Haase», ''ww2db.com]</ref> Sammen kjempet de to legene for de såredes liv, enda russerne alt stod på [[Potsdamer Platz]] 300 meter borte, og dr. Haase knapt fikk puste. Ventilatorene trakk ikke lenger inn frisk luft, men brannrøyk, sot og ruinstøv som blandet seg med stanken fra de tilstoppede toalettene i bygningen.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 88)</ref>

Tyve jenter fra ''[[Bund deutscher Mädel]]'' i bydelen [[Steglitz]] som søkte beskyttelse mot russerne, hjalp til med de sårede. Den siste natten i Hitlers liv ble Schenck vekket av en dødssliten Haase, som sa at Hitler ville snakke med legene og de to sykesøstrene. Schenck hadde ikke vært ute av [[uniform]]en på åtte dager, og den var tilsølt av pasientenes blod. Bak Haase, som kjente veien, passerte han vaktpostene og kom ned i førerbunkeren som lå to meter dypere enn resten av anlegget. Hitler unnskyldte uleiligheten, og Schenck fortalte senere at han hadde tenkt at Hitler lignet en [[skilpadde]], med hodet trukket inn mellom de skjelvende skulderbladene. Hitler klarte nesten ikke å ta to skritt frem for å håndhilse; blikket var tomt.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 98-99)</ref> 

Schenck og sykesøstrene ble deretter invitert til bords i mannskapskantinen, der det ble servert både vin, [[konjakk]] og [[kaffe]]. Det ble danset til [[jazz]]plater som på det nærmeste overdøvet samtalen; den kretset om fredsårene før 1939, og om turer til [[Zwinger]], [[Weserbergland]] og [[Wartburg]]. Tre damer satte seg ved bordet: Hitlers sekretær [[Traudl Junge|Gertrud Junge]]; Bormanns sekretær Else Krüger (1915–2005) som senere ble gift med engelskmannen som forhørte henne i fangenskap<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/263396255/else-james|tittel=Else Krüger James (1915-2005) - Find a Grave...|besøksdato=2025-04-22|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref>, og en dame Schenk ikke visste hvem var. Noen hvisket til Schenck at den ukjente var fru Hitler, en [[Eva Braun]] som Schenck aldri hadde hørt et ord om. Men fru Hitler var selskapets midtpunkt og pratet i vei på [[bayern|bayersk]] [[dialekt]], snikksnakk uten poeng, en oppskrift på [[pannekake]]r; «''hun var helt utenfor demoraliseringen de siste dagene''». Schenck oppsøkte igjen Hitler, som samtalte med dr. Haase om et kjapt og sikkert [[selvmord]], og om hvordan få levningene etter ham raskt tilintetgjort. Schenck festet seg ved Hitlers skjelvinger, også i venstrebenet som han hadde dyttet inn mellom et stolben og et bordben for å roe det. Schenck tenkte umiddelbart på [[Parkinsons sykdom]].<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 101-02)</ref>