Redigerer Ealhswith av Mercia (avsnitt)

== Liv og virke ==
Hun ble gift med Alfred i [[868]]. Hans eldre bror [[Æthelred av Wessex|Æthelred]] var konge, og Alfred ble regnet som en kronprins.<ref>Keynes & Lapidge, ''Asser'', s. 77</ref><ref name="Costambeys">Costambeys, ''Ealhswith''</ref> [[Daner|Danene]] okkuperte den mercianske byen Nottingham i dette året, og ekteskapet var antagelig en ekteskapsallianse mellom Wessex og Mercia.<ref>Williams, ''Ealhswith''</ref> Alfred ble konge av Wessex ved sin brors død i 871.

Ealhswith er meget uklare i de samtidige kildene. Hun er ikke vitne i noe kjent [[charter]], og [[Asser av Sherborne]], Alfreds biograf, nevner ikke en gang hennes navn. I henhold til skikken i Wessex på 800-tallet ble hun ikke gitt tittelen [[dronning]]. I henhold til kong Alfred hadde dette sin årsak i en beryktet hendelse med en tidligere dronning av Wessex ved navn [[Eadburh]], en datter av kong [[Offa av Mercia]], som hadde tilfeldigvis forgiftet sin ektemann.<ref>Keynes & Lapidge, ''Asser'', s. 71-72, 235-236</ref>

Alfred etterlot sin hustru i sitt testamente tre viktige symbolske eiendommer; Edington i Wiltshire, stedet for en viktig militær seier av over danene; Lambourn i Berkshire, som lå nær det andre; og Wantage, hennes fødested. Disse var alle deler av hans ''bookland'' (angelsaksisk: ''bocland''), en form for eiendom som var bekreftet med charter. De forble i kongelig eie etter hennes død.<ref name="Costambeys"/>

Det var antagelig etter Alfreds død i 899 at Ealhswith grunnla nonneklosteret St Mary's Abbey i Winchester, kjent som Nunnaminster.<ref>[http://www.cityofwinchester.co.uk/history/html/nunnaminster.html "The Nunnaminster in Winchester"], City of Winchester</ref> Hun døde den 5. desember 202, og ble gravlagt i hennes sønns nye [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]], New Minster i Winchester. Hun ble minnet i to manuskripter fra tidlig på 900-tallet som «den sanne og kjære frue av de engelske».<ref name="Costambeys"/> Den angelsaksiske ''[[Nunnaminster-boken]]'', en bønnebok, var sannsynligvis i eie av Ealhswith.