Redigerer Dan-Air (avsnitt)

== Historie ==

=== Begynnelsen ===
[[Fil:Douglas_C-47B_G-AMSU_Dan-Air_BLA_09.04.55_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Flyselskapets første fly G-AMSU, [[Douglas C-47 Skytrain|Douglas
C-47B Dakota 4]] på Blackbushe Airport i 1955 iført den første ''Dan-Air Services'' titler.]]
Dan-Air startet i Storbritannia i mai 1953 med en [[Douglas DC-3]] basert på Southend Airport. Flyet, med registrering i G-AMSU, som opprinnelig hadde tilhørt [[Air Safaris|Meredith Air Transport]], et lite Southend-basert ''[[ad hoc]]'' charterselskap dannet i 1952. Dan-Air's eiere, Davies og Newman hadde vært engasjert i skipsmekling i [[City of London]] siden 1922. Dan-Air startet i mai 1953 med en [[Douglas DC-3]] basert på [[London Southend Airport]]. Flyet hadde opprinnelig tilhørt Meredith Air Transport, et lite Southend-based ''[[ad hoc]]'' chateroperatør dannet i 1952. Dan-Air's holdingselskap, Davies and Newman hadde drevet med skipsmekling i [[City of London]] siden 1922.

Davies og Newman hadde også drevet Meredith Flymekling på London's [[Baltic and International Maritime Council]] ([[BIMCO]]) og beholdt sitt tilgodehavende for å yte økonomisk bistand. Da Meredith ikke fikk sitt tilgodehavende tok Davies og Newman over flyet sammen med en seks-måneders kontrakt for å betjene en rekke charterflygninger mellom Southend-og Vest-Berlin [[Tempelhof internasjonale lufthavn]], som var en del av [[Tempelhof internasjonale lufthavn|andre ''Lille Berlin Lufttransport'']].

Flyselskapet utledet sitt navn fra sine eieres forbokstaver, '''D'''avies, '''A'''nd, '''N'''ewman. Selskapet ble stiftet 21. mai 1953 som Dan Air Services Limited, med en aksjekapital på 5&nbsp;000, pund. For å understreke at dette var en britisk snarere enn et dansk selskap ble selskapets fly vist med [[suffiks]]et «London» sammen med Dan-Air navnet på begge sider av skroget.<ref>''In Flight — Silver Jubilee Anniversary Edition'', Dan Air Services Ltd., London, 1978</ref> Denne tilføyelse ble foretatt et år før Dan-Air ble overtatt av British Airways, da «London» suffikset ble fjernet fra flykroppen.<ref>''In Flight — Spring / Summer 1992 Edition'', Dan Air Services Ltd., London, 1992</ref>

Den nystartede flyselskapet fikk sin [[driftstillatelse]] 23. mai 1953. Dets første kommersielle tur, en ''ad hoc '' charter fra Southend via [[Manchester lufthavn|Manchester]] til [[Shannon lufthavn|Shannon]] fant sted i juni 1953.

=== Viktigste områder for kommersiell drift ===
Dan-Air drev inclusive charter tour, (IT) regionale kortdistanse ruter, transatlantiske og andre selskapsreiser over hele verden.<ref name="ABC707">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200009.html|title=Dan-Air|journal=Flight International|date=2. januar 1975|page=9|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> oljeindustrien støtte flyreiser{{Rp|30}}<ref name="OilSupport_Contract_No1">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201511.html|title=Scottish oil aviation|journal=Flight International|date=26. september 1974|page=387|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref name="new_business">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200307.html|title=Short hauls|journal=Flight International|date=2. februar 1980|page=293|publisher=Flightglobal.com|accessdate=7. januar 2012}}</ref><ref name="oil_charters">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200420.html|title=Oil support aviation expands|journal=Flight International|date=9. februar 1980|page=400|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref name="honeymoon">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200446.html|title=Now that the honeymoon is over ... Dan-Air|journal=Flight International|date=17. mars 1984|page=686|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> og ''ad hoc-'' operasjoner inkludert frakt fra [[London Gatwick lufthavn]], andre britiske flyplasser og [[Berlin–Tegel internasjonale lufthavn]] i Vest-Berlin.

=== Flytyper i bruk ===
[[Fil:Bristol_170.31_G-AINL_Dan-Air_Ringway_06.11.64_edited-1.jpg|høyre|miniatyr|Dan-Air [[Bristol Freighter]] laster inn for [[Manchester lufthavn]], 1964.]]
Det hadde verdens største flåte av [[De Havilland DH.106 Comet]] og var det siste selskap i verden til å bruke de. Dan-Air hadde en 49-stor Comet-flåte mellom 1966 og 1976. Selskapet pensjonerte det siste eksemplar i november 1980. Ikke alle disse hadde vært i bruk. noen hadde blitt kjøpt utelukkende for reservedeler. Comet hadde en lavere pris enn sammenlignbare brukte jet. De var relativt ubrukte så mange tidligere operatører hadde erstattet dem med større og mer økonomiske Boeing 707 og [[Douglas DC-8]] etter bare noen få år. Flyene hadde blitt brukt i mange år og kostet en brøkdel av tilsvarende, [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven 500]] eller [[Boeing 737]] som fortsatt var knapt brukt. De tillot flyselskapet å erstatte de fleste av sine stempelmotor [[Passasjerfly|fly]], som Avro York, [[Bristol Freighter]] og [[Airspeed Ambassador]], som hadde nådd eller nærmer seg slutten på sine liv, relativt billig.
[[Fil:Avro_York_Dan_Air_IWM_Duxford.JPG|miniatyr|Dan Air Avro York på [[Imperial War Museums]] [[Duxford.]]]]
[[Fil:Ambassador.arp.750pix.jpg|miniatyr|Dan-Air [[Airspeed Ambassador]] på Bristol Airport i 1965.]]
[[Fil:Douglas_DC-7BF_G-ATAB_DA_Lasham_27.09.69_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Dan-Air [[Douglas DC-7]] fraktfly i 1969]]
Dan-Air var det siste kommersielle operatøren av Ambassador. Et lite antall av disse høy-vingede, tomotors fly overlevde i flåten inn i jet-alderen . Den siste ble pensjonert i september 1971 etter sin siste [[Jersey]]—[[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] tur.<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202072.html|title=Ambassador retired|journal=Flight International|date=7. oktober 1971|page=566|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref>

Dan-Air var den første Britiske operatøren av Boeing tre-motors jet. På den tiden verdens mest solgte kommersielle jetfly. Den første av tre tidligere [[Japan Airlines]] [[Boeing 727|Boeing 727 100-serien]]<ref name="1stUK727Operator">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1972/1972%20-%202582.html|title=... the first for Britain|journal=Flight International|date=28. september 1972|page=411|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> ble introdusert 13. april 1973<ref name="1st727ServiceEntry">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201064.html|title=Air Transport|journal=Flight International|date=26. april 1973|page=630|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> . Flyet trengte omfattende endringer for å møte
britiske krav.<ref name="1stUK727">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%200836.html|title=First British 727 Ready|journal=Flight International|date=29. mars 1973|page=500|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref name="Boeing_Dreams">''Aircraft (Boeing Special — Dream Liners)'', Vol 43, No 2, p21, Ian Allan Publishing, Hersham,. februar 2010</ref>
[[Fil:Hawker_Siddeley_HS_748_at_Cardiff_Airport.jpg|miniatyr|Dan-Air [[Avro 748|Hawker Siddeley HS 748]] på Cardiff Airport i 1980.]]
Dan-Air's opprinnelige åtte Boeing 727–100 som kom i tjeneste mellom 1973 og 1978, avvek fra utlands-registrerte fly. Dan-Air krevde ekstra nødutgangsdører på hver side av den bakre del av skroget, samt et ekstra stall-beskyttelse system kjent som en «Stick pusher». Den ekstra utganger kom fra å ha en økt maksimal kapasitet på 150. For sertifisering, krevde det britiske luftfartstilsyn. ''[[Civil Aviation Authority]]'' (CAA) at alle passasjerer kunne forlate flyet i løpet av 90 sekunder ved bare halvparten av tilgjengelige rømningsveier. Stall beskyttelse hadde blitt innført i lys av erfaringer med både sivil og militær britiske T-hale jetfly<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%200847.html|title=CAA to dump stick-pushers?|journal=Flight International|date=17. mars 1979|page=813|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> inkludert tap av en Hawker Siddeley Trident under en test-flyvning over Norfolk da det kom inn en dyp stall. Det ble anslått at å installere stall-beskyttelse ville koste Dan-Air 100&nbsp;000 per fly og opp til 1 million pund for hele flåten.<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%203506.html|title=Belfast: Tomorrow's Guppy?|journal=Flight International|date=22. september 1979|page=973|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref>''Fly me, I'm Freddie!'', Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p122</ref>
I mai 1983, Dan-Air ble den første til å sette de fire-motors [[BAe 146]] regionale jetfly i kommersiell tjeneste.{{Rp|28}}<ref name="146_InauguralFlight">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1983/1983%20-%201007.html|title=Dan-Air's new BAe 146|journal=Flight International|date=4. juni 1983|page=1635|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref>

=== Liste over selskapets flytyper ===
Flytypene nedenfor dannet en del av Dan-Air's flåte på ett eller annet tidspunkt i selskapets 39-årige historie:
[[Fil:Gatwick1976-mrh.jpg|miniatyr|Dan-Air [[de Havilland DH.106 Comet]] og [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven]] på [[London Gatwick lufthavn]] i 1976.]]
[[Fil:Comet-G-APZM-jpg.jpg|miniatyr|[[De Havilland DH.106 Comet|de Havilland Comet]] ved siden av en [[Boeing 707]] på [[Manchester lufthavn]], 1976.]]
[[Fil:Dan-Air_London_B-727_G-BAFZ.jpg|høyre|miniatyr| En Dan-Air [[Boeing 727|Boeing 727–100]], 1974 (legg merke til den ekstra beredskapsdøren på baksiden av flykroppen).]]
* [[Airbus A300|Airbus A300 B4]]
* [[Airspeed Ambassador]]
* Avro York
* [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven]] 200/300/400/500 serien
* [[BAe 146]]-100/300
* [[Boeing 707]]-320/320C
* [[Boeing 727]]-100/200 Avansert
* [[Boeing 737]]-200/200 Avansert/300/400
* [[Bristol Freighter]]
* [[De Havilland DH.106 Comet|de Havilland Comet]] - serien 4/4B/4C
* [[De Havilland DH 104 Dove|de Havillande Dove]]
* [[De Havilland DH 114 Heron|de Havilland Heron]]
* [[Douglas DC-3]]
* [[Douglas DC-4]]
* [[Douglas DC-7]]
* [[Handley Page Herald]]
* [[Avro 748|Hawker Siddeley 748]] serien 1/2
* [[Nord 262]]
* Piper Apache
* [[Vickers Viscount]] - serien 700/800.

=== Veien til kommersiell suksess ===
[[Fil:Dan-Air_BAC-111_at_Zurich_Airport_in_May_1985.jpg|høyre|miniatyr|En Dan-Air [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven]] lander på [[Zürich lufthavn]]. mai 1985.]]
[[Fil:Museum_of_Flight_DH_Comet_interior.jpg|venstre|miniatyr|Interiør i Dan-Air [[De Havilland DH.106 Comet]] G-BDIX på utstilling i National Museum of Flight, [[East Fortune]], [[Skottland]].]]
[[Fil:Dan-Air_Airbus_A300_Rees.jpg|høyre|miniatyr|En Dan-Air [[Airbus A300]] takser mot sin standplass på [[London Gatwick lufthavn]], mars 1990.]]
Dan-Air ' s oppkjøp av tre ex-[[RAF Transport Command]] Avro Yorks i 1954 resulterte i etableringen av Dan-Air Engineering, et søsterselskap i Lasham på en nedlagt krigstidsflyplass i [[Hampshire]] for vedlikehold av egen, så vel som andre operatørers fly.

I 1955 flyttet Dan-Air sin viktigste operative base fra Southend til Blackbushe Denne viktige base ble overført til Gatwick i 1960 da Blackbushe ble stengt for kommersielle flyselskaper.<ref name="Blackbushe772">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1960/1960%20-%200764.html|title=Where Are The Blackbushe Tenants Now?|journal=Flight International|date=3. juni 1960|pages=772–773|publisher=Flightglobal.com|accessdate=7. januar 2012}}</ref>

Dan-Air's ankomst til Gatwick i 1960 falt sammen med mottak av tre tidligere [[Butler Air Transport]] [[Airspeed Ambassador]], flyselskapets fly med trykk-kabin. Dette var begynnelsen på en stor ekspansjon i [[pakketur]]markedet, inkludert dets første charter operatør fra [[Manchester]]. Horizon Ferie var en av de første turoperatører til selskapets fly. Ambassador-flåten omfattet syv fly ved midten av 1960-tallet og ble brukt på de fleste av selskapets flyvninger før V
Comet og [[British Aerospace 1-11|One-Eleven]], brukt på hoveddelen av disse operasjonene mot slutten av tiåret.

I 1966 introduserte Dan-Air sin første to ex-[[British Overseas Airways Corporation]] (BOAC) de Havilland Comet-serien 4 fly.<ref name="Initial_purchase">{{cite journal|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1966/1966%20-%200485.html|title=... And Dan-Air Buy Comets|journal=Flight International|date=24. februar 1966|page=290|publisher=Flightglobal.com|accessdate=7. januar 2012}}</ref><ref name="DanAirsComets_69">{{citation|work=Airliner World|title=The Last of Dan-Air's Comets – Dan-Air and the Comet|publisher=Key Publishing,|location=Stamford, UK|date=November 2010|page=69}}</ref> som førte til at de andre uavhengige britiske flyselskapet etter [[British United Airways]] til å starte bare jet operasjoner. Dette markerte begynnelsen på en langvarig, jevn og mest lønnsom ekspansjon.{
Ved slutten av 1960-tallet hadde Dan-Air blitt Gatwick's tredje største operatør etter [[British United Airways]] og [[British Caledonian]].

Dan-Air's grunnleggere Davies og Newman Holdings, ble børsnotert på [[London Stock Exchange]] i slutten av 1971.<ref>
{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202068.html|title=Public money for Dan-Air?|journal=Flight International|date=7. oktober 1971|page=564|publisher=Flightglobal.com|accessdate=7. januar 2012}}</ref> Gruppen var børsnotert for 5 millioner pund på sin aksjemarked debut.

Dette ga midler til å utvide charter-virksomheten, bygge et nettverk av regionale ruter mellom sekundære flyplasser over hele Europa (med særlig vekt på Storbritannia og [[Irland]])<ref name="sched_trans1">{{cite journal|url=http://www.flightglobal.com/PDFArchive/View/1990/1990%20-%201612.html|title=Scheduled Transition|journal=Flight International|date=6.–12. juni 1990|page=34|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> og etablere transatlantiske selskapsreiser (ABC markedet)samt etablere seg som en ledende flyoperatør for olje-industrien Det førte til at selskapet utvidet sin flåte og kjøpte One-Eleven<ref name="exAA_OneEleven">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1969/1969%20-%201715.html|title=Air Transport|journal=Flight International|date=27. mars 1969|page=466|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> Boeing 707, Hawker Siddeley 748, Boeing 727,Boeing 737,<ref name="737_intro">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%203614.html|title=World News|journal=Flight International|date=29. november 1980|page=2019|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> BAe 146 og til slutt, Airbus A300.<ref name="Widebody_debut">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1986/1986%20-
%200613.html|title=Market Place — Dan-Air|journal=Flight International|date=22. mars 1986|page=9|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-05-02}}{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. De fleste av disse ble kjøpt av brukt

=== Etablerer Gatwick Handling ===
I 1972 deltok Dan-Air i å etablere grunnlagt Gatwick Handling, en Gatwick-basert handlingagent sammen med [[Laker Airways]]. Begge eide 50&nbsp;% i starten.<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1984/1984%20-%200200.html|title=Delta takes Gatwick Handling|journal=Flight International|date=4. februar 1984|page=314|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref>

På midten av 1970-tallet hadde Dan-Air blitt den nest største faste operatør på Gatwick etter [[British Caledonian]]. Fra da av drev det den største uavhengig britiske flyselskaps flåter samt Storbritannias største charterflåte.<ref name="1975_Fleet">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1975/1975%20-%200173.html|title=Dan-Air's 1975 fleet|journal=Flight International|date=30. januar 1975|page=129|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> og hadde en stor flåte bestående av fly av ulike størrelser, noe som ga flyselskapet uovertruffen fleksibilitet blant [[Europa|europeiske]] charteroperatører for å møte kravene fra de forskjellige turoperatører.<ref>
{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%201597.html|title=World's Charter Airlines|journal=Flight International|date=10. oktober 1974|page=463|publisher=Flightglobal.com|accessdate=7. januar 2012}}</ref> I Storbritannia var Dan-Air nest etter British Airways i flåte størrelse.For det meste av denne perioden hadde Dan-Air mer enn 50 fly om lag 3&nbsp;000"ansatte og på slutten av 1980-tallet transporterte 6 millioner passasjerer årlig, nesten en tredjedel på ruter

Dan-Air markerte 1980-tallet med en bedriftsforsndring. Den første fasen innebar en ny flåte-livery. En Boeing 7ó27-100, flyselskapets første par strukket [[Boeing 727|Boeing 727–200 Avansert]]<ref name="evergreen_independent">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%204382.html|title=Three-type fleet for Dan-Air|journal=Flight International|date=1. desember 1979|page=1818|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> og den første Boeing 737 var de første til å dukke opp med et nytt livery. Den andre fasen ga flåtens [[bredbuksfly]] nytt interiør etter hvert som flyet gjennomgikk større vedlikehold.<ref>''Aviation News — UK and Irish airlines since 1945 (Part 34 [Dan-Air Services])'', Vol 64, No 12, p956, HPC Publishing, St Leonards on Sea,. desember 2002</ref><ref>{{cite web|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1980/1980%20-%200650.html|title=Air Transport, Flight International, 1. mars 1980, p618|publisher=Flightglobal.com|date=|accessdate=2012-01-07}}</ref> Den siste fasen omfattet stationary, billett, timeplan, flyplass skilt og bagasje koder så vel som logo<ref>{{cite web|url=http://www.al-airliners.be/d-j/danair/da-logo.jpg|title=early 1980s Dan-Air logo|date=|accessdate=2012-01-07}}</ref> i reklame-og PR-kampanjer.

Etter den tid tok,British Airways over for [[British Caledonian]] Dan-Air hadde blitt Gatwick's nest største [[Landing slot|Slotholder]], som sto for 16&nbsp;% av alle slot. Dan-Air ledet Gatwick's planleggingsomite, mens Britiske Caledonian, Gatwick største slotholder var co-ordinator.

=== Salg til British Airways ===
Etter resultatløse forhandlinger med [[Virgin Atlantic Airways|Virgin Atlantic]] for å oppta Dan-Air i retur for en investering på 10 millioner pund ble flyselskapet solgt til British Airways i 1992. British Airways betalte symbols 1 pund mot å ta på seg økonomiske forpliktelser på 50 millioner pund som omfattet en gjeld på 37 millioner pund. Til gjengjeld fikk British Airways 12 av Dan-Air's mest moderne Boeing 737, et tilsvarende antall kortdistanse ruter fra Gatwick, Heathrow—Inverness materute og om lag en femtedel av dets 2&nbsp;500 ansatte. Dan-Air ble absorbert i British Airways's Gatwick-virksomhet 27. november 1992 og selskapets navn endret fra ''Dan Air Services Ltd.'' til ''British Airways Ltd''.<ref name="wck2.companieshouse.gov.uk">{{cite web|url=http://wck2.companieshouse.gov.uk/eb021ebc35daa27c27a9b87fb6bf6348/compdetails|title=Company No. 00519947|publisher=UK Companies House|date=|accessdate=2012-01-07}}</ref> Denne rest av den tidligere Dan-Air dannet kjernen av det som British Airways skulle være, en lav-kost kortdistanse materute for dets Gatwick langdistanse rutert, med sikte på å bidra til å returnere British Airways' tapsbringende Gatwick drift til vedvarende lønnsomhet.