Redigerer André-Hercule de Fleury (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
André-Hercule de Fleury var sønn av skatteinnkreveren [[Jean de Fleury]], Seigneur de Dio, og hans hustru Diane de La Treille. I en aldre av seks år kom gutten til [[Paris]], til ''Collège de Clermont'' (i dag [[Lycée Louis-le-Grand]]) og senere til ''Collège d'Harcourt'' (i dag [[Lycée Saint-Louis]]) som ble ledet av  [[jesuittene]].

===Prest===
Deretter ble han presteviet, og ble i 1668 [[kanoniker]] i [[Montpellier]]. Som dette studerte Fleury ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] og tok i 1676 et [[lisensiat]] i [[teologi]].

Gjennom [[kardinal]] [[Pierre de Bonzi]]s (1631–1703) innflytelse ble de Fleury i 1683 til [[almosenier]] for dronning [[Maria Theresia av Spania (1638–1683)|Maria Theresia av Spania]], som var gift med [[Ludvig XIV]]. dette embede innehadde han til dronningens død, men fortsatte iden tilsvarende stilling for kongen selve.

I 1686 gikk de Fleury abeddiet Rivour (nær [[Troyes]]) som prebende.

===Biskop===
Han ble [[biskop]] av [[Fréjus]] i [[1698]], en stilling han hadde til [[1715]], da han søkte seg til hoffet etter sytten år i dette landlige bispedømmet sør i landet. Kort før sin død i 1715 utnevnte [[Ludvig XIV]] ham til en som skulle ta seg av hans oldesønn, den kommende Ludvig XV.

Kongen gjorde Fleury, som da var 73 år, til sin ledende minister i juni [[1726]], men han bar aldri tittelen førsteminister (''premier ministre'').

===Kardinal===
Han ble kreert til kardinal [[11. september]] samme år av pave [[Benedikt XIII]].

Han ville bringe landets økonomi på fote igjen blant annet ved å føre en konsekvent fredspolitikk med England.{{tr}} I utenrikspolitikken var hans ønske å opprettholde freden, noe han delte med [[Robert Walpole]], og de to gamle fiendene avstod fra krig i løpet av den tiden Fleury virket.{{tr}}

Frankrike ble dratt inn i [[Den østerrikske arvefølgekrig]], blant annet som en følge av brødrene den hensynsløse agitasjonen til brødrene Belle-Isle.{{tr}} Belle-Isle inngikk en allianse med [[Preussen]] i 1741 og gikk inn i krigen mot Østerrike. Fleury døde mens arvefølgekrigen pågikk.