Redigerer Alexander von Humboldt (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alexander von Humboldts far Alexander Georg stammet fra [[Pommern]] og var en prøyssisk offiser som for sin innsats under [[syvårskrigen]] ble utnevnt til kammerherre for kronprinsen. Han giftet seg i 1766 med enken [[Marie-Elisabeth von Humboldt|Marie Elizabeth von Holwede, født Colomb]], datter av en velstående [[hugenott]]isk familie. Paret fikk to barn, [[Wilhelm von Humboldt|Wilhelm]] (født&nbsp;1767 i Potsdam) og Alexander.

=== Studier ===
Etter å ha studert [[teknologi]] i [[Frankfurt an der Oder]], [[naturvitenskap]] i [[Göttingen]], særlig [[botanikk]], og handelsvitenskap i [[Hamburg]], begav Humboldt seg i 1791 til bergverksakademiet i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] i [[Sachsen]], der han fikk undervisning av [[Abraham Gottlob Werner]].

=== Tidlig forskning ===
Resultatet av et åtte måneders opphold i [[Erzgebirge]] ble til ''Flora subterranea fribergensis et aphorismi ex physiologia chemica plantarum'' (1793). I år 1792 ble han assessor i bergverksdepartementet og kort deretter overbergmester i de frankiske fyrstedømmene i [[Fichtelgebirge]]. Etter å har arvet en betydelig formue etter sin mor fikk han muligheten til helt og holdent å vie seg til naturvitenskapene og tok i 1797 avskjed fra sin befatning.

=== Reisen til Latinamerika ===
[[Fil:Map Alexander von Humboldt expedition-de.png|thumb|Reisens forløp]]
[[Fil:Humboldt-Bonpland Chimborazo.jpg|thumb|Humboldt og Bonpland ved foten av Chimborazo, av Friedrich Georg Weitsch (1810).]]
[[Fil:09011641 Berlin-Tegel, Adelheidallee 17-21 001.jpg|thumb|[[Schloss Tegel]]]]
Han begav seg til [[Paris]], med datidens ledende naturvitenskapelige miljø.

Der traff han botanikeren [[Aimé Bonpland]]. Med tillatelse fra den [[Spania|spanske]] regjeringen til å reise frit rundt det i spanske Amerika (en tillatelse som ingen før ham hadde fått) innledet de sammen reisen fra [[La Coruña]] den 5. juni 1799 og landsteg i [[Cumaná]] i [[Venezuela]] den 16. juli samme år. I atten måneder studerte de Venezuela, fortsatte deretter fra [[Puerto Caballo]] over [[Calabozo]]s gresstepper til [[Apurefloden]] og dro oppover [[Orinoco]] og [[Casiquiare]] til [[Amazonas]]flodens bielv [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]], hvorved Orinocos forbindelse med Amazonfloden ble bekreftet. I Cumaná, dit de hadde vendt tilbake langs Orinoco, innskipet de seg den 24. november 1800 til [[Cuba]]. De dro i mars 1801 til [[Cartagena (Colombia)|Cartagena]] og oppover [[Magdalenafloden]] til [[Bogotá]]s og [[Quito]]s høysletter, der de besteg [[Chimborazo]] 23. juni 1802 til datidens største oppnådde høyde av mennesker (5 800 meter), skjønt ikke helt opp til selve toppen.<ref>NE.se, uppslagsord ''Chimborazo'' [http://www.ne.se/artikel/144354 Webbplatsen besökt 2009-01-06]</ref> Humboldt var den første som vitenskapelig beskrev effektene av [[Hypoksemi|høydesyke]] (oksygenmangel i blodet).

Deretter reiste de i [[Peru]], deretter i omkring et år i [[Mexico]]. De gjorde et kortere besøk på Cuba og returnerte via [[Philadelphia]] til [[Europa]] den 3. august 1804.

=== I Paris ===
Med kortere avbrutt for utflukter til [[Italia]] og politiske oppdrag, var Humboldt helt til 1827 bosatt i Paris, sysselsatt med å organisere sine samlinger og manuskript. Hans reise til Amerikas tropiske land bidro i høyeste grad til naturvitenskapen i alminnelighet og i særdeleshet til kunnskapen om de besøkte land.

Humboldt gjorde på [[astronomi]]sk vis mer enn 700 stedsbestemmelser og 459 høydemålinger, oppdaget 3600 nye [[frøplanter]] og grunnla en helt ny vitenskap, vekstgeografien. Innen [[meteorologi]]en innførte han [[Isoterm (meteorologi)|isoterm]]ene og [[Isobar (meteorologi)|isobar]]ene. Han la grunnen til den komparative [[klimatologi]]en og til kunnskapen om [[vulkan]]ene og om [[Jorden]]s indre oppbygning. Studiet av peruvianernes og meksikanernes oldtidslevninger og byggverker førte ham videre til forskning vedrørende disse folks språk, kultur og vandringer. [[Statistikk]]en og [[etnografi]]en ble av ham satt i samband med naturhistorien og fikk derigjennom en ny innretning.

=== Senere leveår ===
I år 1827 vendte han tilbake til Berlin, hvor han tjenestegjorde som kammerherre hos kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] og foreleste ved universitetet vinteren 1827-28 over fysisk geografi. Han var da utmattet av sine reiser og det omfattende bokprosjektet.

Men allerede i 1829 foretok han, på oppdrag av keiser [[Nikolaj I av Russland]], sammen med [[Christian Gottfried Ehrenberg]] og [[Gustav Rose]], en ekspedisjon til [[Uralfjellene]] og [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]], kinesisk [[Dzungaria]] og [[Kaspihavet]].

Etter 1830 fikk hans virksomhet en mer politisk innretning og hans tid i Berlin ble ofte avbrutt ved sendeferder til Paris og reiser med kongen. Under denne innrettet han også, sammen med [[Carl Friedrich Gauss]], en rekke [[Magnetisme|magnetiske]] observasjonsstasjoner, forgjengere til senere tiders meteorologiske observatorier.