Waldemar de Brito

Waldemar de Brito

Waldemar de Brito (1913–1979) var en brasiliansk fotballspiller som spilte for flere fotballklubber i Brasil, Portugal og Argentina så vel som for det brasilianske landslaget. Hans bror, Petronilho de Brito, var også fotballspiller.

I begynnelsen av karrieren spilte de Brito for de lokale klubbene Syrio, Independencia og São Paulo da Floresta, som senere forandret navnet sitt til São Paulo FC. Han var toppscorer i fotball-turneringen Rio São Paulo Tournament med 21 mål. Påfølgende år ble de Brito forflyttet til klubben Botafogo, hvor han tilbrakte en kort periode før han ble overført igjen, denne gangen til San Lorenzo de Almagro, som lå i den argentinske første divisjon.

I 1936 vendte de Brito tilbake til Brasil, denne gangen for å spille for fotbalklubben Flamengo, som vant Campeonato Carioca i 1939, mens de Brito var en del av klubben. Han dro tilbake til hjembyen São Paulo i 1943, for å spille for klubben Portuguesa de Desportos. De Brito avsluttet sin karriere som fotballspiller i 1945. Den siste klubben han spilte for, var Portuguesa Santista fra Portugal. De Brito er kanskje mest kjent for å ha oppdaget den verdenskjente fotballspilleren Pelé under sistnevntes tidlige karriere som fotballspiller.

Waldemar spilte atten kamper for det brasilianske landslaget, og scoret atten mål gjennom hele sin fotballkarriere. Waldemar deltok i VM i fotball 1934, da Brasil ble slått ut av Spania i første runde. I denne kampen tok han et straffespark, men Spanias keeper Ricardo Zamora reddet skuddet. Etter at han pensjonerte seg som fotballspiller, var Waldemar de Brito en del av et prosjekt for å lete etter unge fremadstormende talenter, blant annet i klubben Bauru Atlético Clube.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata