Veidekke
| Veidekke |
|---|
Veidekke ASA er et norsk entreprenørselskap etablert i 1936.
Det har vokst til å bli en av Skandinavias største entreprenører. Virksomheten er konsentrert rundt befolkningssentra i Norge, Sverige og Danmark og omfatter alle typer bygg- og anleggsoppdrag, veivedlikehold og produksjon av asfalt, pukk og grus. Veidekke hadde i 2024 omtrent 8000 ansatte; av disse var 5200 ansatt i Norge, 2300 i Sverige og 440 i Danmark.[1]
Selskapet er en opplæringsbedrift med cirka 350 lærlinger[når?] i bygg- og anleggsfagene.
De største eierandelene av Veidekke ASA har[når?] OBOS BBL (19,52 prosent) og Folketrygdfondet (10.84 prosent).
Historikk
1936–1986
Veidekke ble stiftet 6. februar 1936 av Nico S. Beer og Gustav Piene d.y. Virksomheten startet med brolegging i Østfold og ble utvidet med veiforbedringskontrakter på Østlandet. Driften ble nedlagt etter krigsutbruddet i 1940 fordi stifterne ikke ønsket å ta oppdrag for okkupasjonsmakten. I 1947 ble driften gjenopptatt, og ett år senere fikk Veidekke et gjennombrudd med oppdraget med å bygge rullebaner på Stavanger lufthavn, Sola. Deretter drev Veidekke primært med veibygging inntil 1970-tallet, da selskapet begynte satsing på bygging av vannkraftverk.
Børsnotert i 1986
Med de store strukturendringene i bygg- og anleggsbransjen på 1980-tallet, besluttet Veidekke å utvikle selskapet til en selvstendig, riksdekkende entreprenør. Veidekke ble notert på Oslo børs i 1986.
Videre utvikling
Etter børsnoteringen har et stort antall selskaper blitt lagt til gjennom overtakelser, fusjoner og nyetableringer. Kjøpet av Aker Entreprenør i 1991 doblet Veidekkes omsetning og innledet et tiår med sterk vekst.
I 1998 startet Veidekke anleggsvirksomhet i Göteborg, og i 2000 etablerte konsernet entreprenør- og eiendomsvirksomhet i Sverige og tok over Danmarks eldste entreprenør Hoffmann A/S. Veidekke er nå Norges største og Skandinavias fjerde største entreprenør.
Veidekke drev eiendomsutvikling i Norge fra 1990-tallet og i Sverige fra 2000-tallet. Denne virksomheten ble solgt i september 2020. [2]
Ulovlig prissamarbeid og markedsdeling
Datterselskap bøtelagt i 2006
Datterselskapet Kolo Veidekke ble i 2006 bøtelagt av Økokrim for ulovlig markedsdeling og prissamarbeid.[3]
Utvidet saksomfang knyttet til datterselskapet
I 2011 innrømmet en tidligere asfaltsjef i Midt-Norge at han hadde drevet med ulovlig prissamarbeid med sin største konkurrent NCC.[4] Fra 1996 til 2009 skal Kolo Veidekke og NCC Roads hatt hemmelige møter hvor de delte markedet mellom seg og ble enige om hvilke priser de skulle gi i anbudskonkurransene. Resultatet var at staten ble svindlet for store beløp.[3][5][6][7][8][4]
Enheter
 | Opprydning: Denne seksjonen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
- Bygg Norge bygger boliger og private yrkesbygg, som kontorer, logistikkbygg og kjøpesentre og offentlige yrkesbygg, som skoler og helse- og servicebygg. Virksomheten er konsentrert om befolkningsrike områder rundt de store byene. Veidekke har blant annet oppført klimavennlige byggeprosjekter som Finansparken i Stavanger, Nye Horten videregående skole, Lysgården i Trondheim og ZEB Flexible Lab i Trondheim.
- Veidekke Prefab (tidligere block berge bygg) er selskapets betongelementfabrikk i Norge som leverer alle slags typer betongelementer i hele landet.
- Infrastruktur Norge driver anleggsvirksomhet, med blant annet samferdsel-, energi- og miljøprosjekter for offentlige og private kunder. Selskapet er også blant Norges største innenfor veivedlikehold og produksjon av asfalt, pukk og grus.
- Sverige[klargjør], som bygger boliger og yrkesbygg rundt de største svenske byene og driver anleggsvirksomhet innenfor samferdsel, energi og industri.
- Datterselskapet Hoffmann A/S i Danmark bygger private og offentlige yrkesbygg.
Veidekke har til enhver tid ca. 7–800 prosjekter på gang i Skandinavia. I Norge har selskapet blant annet bidratt i signalbygg som Munchmuseet, operahuset i Oslo ved siden av nye Holmenkollbakken og Hardangerbrua i Vestland fylke.
Konsernsjefer
- 1956–1962: Arne W. Korsbrekke
- 1962–1989: Arne Haaland
- 1989–2013: Terje R. Venold
- 2013–2019: Arne Giske
- 2019–: Jimmy Bengtsson
Styreledere
- 1956–1962: Olaf Nygaard
- 1962–1973: Arne W. Korsbrekke
- 1973–1984: Jens Juell Wisløff
- Christian Bruusgaard (1991–2004)
- Odd Espolin Johnson (1984–1991)
- 2004–2009: Göte Dahlin
- 2009–2019: Martin Mæland
- 2019–2022: Svein Richard Brandtzæg
- 2022–: Gro Bakstad
Referanser
- ↑ Veidekkes års- og bærekraftsrapport 2024
- ↑ «Veidekke ASA: Selger eiendomsvirksomheten - Børsmeldinger - Veidekke ASA, Investor». veidekke.com. Besøkt 14. september 2020.
- ↑ 3,0 3,1 Veum, Eirik (25. januar 2011). «Innrømmer prissamarbeid på asfalt». NRK. Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ 4,0 4,1 «Veidekke-ansatt innrømmer prissamarbeid». www.vg.no. 25. januar 2011. Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ Winger, Alexander (25. januar 2011). «- Veidekke og NCC svindlet staten for millioner». Nettavisen (på norsk). Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ Velde, Per Fredrik (27. mai 2019). «Urimelig erstatning på Nøtterøy». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ «Betalt med skattekroner - tiltalt for grovt heleri og svindel». www.aftenposten.no. 31. mars 2015. Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ «Veidekke-sjef innrømmer prissamarbeid». TV 2. 26. januar 2011. Besøkt 6. desember 2023.
«Det begynte med brostein». Veidekke ASA. Arkivert fra originalen 23. mars 2015. Besøkt 27. november 2013.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Veidekkes historie Arkivert 23. mars 2015 hos Wayback Machine.