Ullern gård
| Land |  Norge | ||
|---|---|---|---|
Ullern gård var en storgård i Oslo, som har gitt navn til dagens strøk og bydel Ullern. Gårdsnavnet kommer av norrønt Ullarin, sammensatt av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin, naturlig eng. [1] Gården, som ble trolig ryddet i romersk jernalder[2] (ca. år 0-400), tilhørte Nonneseter kloster i middelalderen, og fra 1357 ble en del eid av Hovedøya kloster. Etter reformasjonen i 1537 tilhørte én del kronen, mens den andre var kannikegods. I 1663 ble gården solgt til Morten Lauritssøn Ugle. Peder Nilssøn Leuch fikk samlet gården i 1674, og den forble udelt til 1740 da den ble igjen delt, denne gang i Øvre Ullern (gnr. 28/448, tidligere gnr. 28/1) som lå ved Åsjordet, og Nedre Ullern (gnr. 28/5) som lå rett øst for Ullern kirke. Øvre Ullern hadde en lang rekke eiere, blant andre Peder Anker og Robert Gonsalvo Major, frem til Herman Severin Løvenskiold kjøpte Øvre Ullern i 1866 og Nedre Ullern i 1878. Øvre Ullern var så eid av hans etterkommere frem til gården ble utparsellert etter første verdenskrig, særlig fra 1930-tallet, mens Nedre Ullern ble overtatt av hans datter Caroline Løvenskiold og hennes mann Frits Kiær i 1887. Kiær solgte Nedre Ullern i 1930, og eiendommen ble utparsellert og bygningene revet en gang under andre verdenskrig. [3]
Øvre Ullern ble solgt til Selvaagbygg AS midt på 1970-tallet og hele området utbygget vesentlig med boligblokker i årene 1978-84. Selvaag beholdt en 4,84 mål stor tomt (28/1081) med våningshus, drengestue og stabbur, samt et springvannfundament. Resten av gårdens bygninger ble revet. Våren 1988 ble både hovedhuset og drengestuen på Øvre Ullern totalskadet i en brann, slik at det nå bare står ruiner igjen. Stabburet ble derimot reddet og står den dag i dag. I 2016 solgte Selvaag Eiendom AS den 4,8 mål store tomten (Ullern allé 79) til Generallunden Boligsameie. [4] I juni 2018 ble en dukkestue i sveitserstil fra 1887, som hadde blitt flyttet fra gården til en have i Hoffsjef Løvenskioldsvei[5], flyttet tilbake og gjenreist der den tidligere hadde stått. [6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Ullern gård – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ «Øvre Ullern gård». generallunden.no. Arkivert fra originalen 13. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ «Gårder i Oslo kommune – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Eckhoff, Fredrik. «Agnes' dukkestue skal tilbake til røttene». Akersposten (på norsk). Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Eckhoff, Fredrik. «– Må innrømme at hjertet stoppet opp et lite øyeblikk». Akersposten (på norsk). Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Eckhoff, Fredrik. «Nå står dukkestuen fra 1887 der i all sin prakt». Akersposten (på norsk). Besøkt 13. februar 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Axel Løvenskiold, Ullern Gårds historie, 1959