Tjodolv den kvinværske
| Tjodolv den kvinværske |
|---|
Tjodolv den kvinværske (norrønt Þjóðólfr enn hvinverski eller Þjóðólfr ór Hvini), Tjodolv den frode (den lærde) eller Tjodolv fra Kvine, er en av de mest berømte skaldene. Han er kjent for å ha diktet Ynglingatal for Ragnvald Heidumhære. Han levde på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet og var kong Harald Hårfagres rival og fetter.[trenger referanse]
«Hvine» er tolket som det gamle navnet på Fedafjorden der elva Kvina renner ut.[trenger referanse]
Ynglingatal
[rediger | rediger kilde]Tjodolv er mest kjent for kvadet Ynglingatal som æret den norske høvdingen Ragnvald Heidumhære i Vestfold ved å beskrive at hans ætt. Ragnvald nedstammet i diktet fra den svenske Ynglingeætten Frøy.[trenger referanse] Skáldatal nevner at diktet gjengir 30 slektsledd, men bare 27 kan telles i gjenværende manuskripter.[trenger referanse] Snorres Ynglingesaga, som gjengir store deler av Ynglingatal, regner derimot 30, inkludert Odin, Njord og Frøy, eller Yngve far til Fjolne - den første som beskrives i det gjenværende Ynglingatal.
Haustlong
[rediger | rediger kilde]Tjodolv er også blitt kreditert for skjolddråpa Haustlong.[trenger referanse] Det kan ha fått sin tittel fordi det ble diktet om høsten.[trenger referanse] Selv om begynnelse og avslutning mangler, er det bevart 20 vers igjen av det. Disse forteller nok til at vi vet at det er en beskrivelse av dekorasjoner på et skjold som avbildet Idunn med de livgivende eplene, hun som ble bortført av jotnen Tjatse, og om kampen mellom Tor og jotnen Rungne. I motsetning til Ragnarsdråpa forteller kvadet ikke om situasjoner, men gir en fargerik handlingsgang.[trenger referanse]
Haraldskvedet
[rediger | rediger kilde]Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige vers i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.[1] Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at versene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at versene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine.[2] Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.[3]
Vers 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Denne delen er også omtalt som Hafrsfjordkvedet. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget versene om slaget. Kildene for disse versene er:[4]
- Fagrskinna inneholder vers 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
- Snorre Sturlason gjenforteller vers 6-11 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove. Torbjørn Hornkløve som var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet.
- Snorre Sturlason gjenforteller vers 11 og 12 i Den yngre Edda som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i vers 12, var han neppe øyenvitne til slaget.
Lausvisa
[rediger | rediger kilde]To av Tjodolfs lausviser er bevart i Heimskringla:[5]
- Vers 1: I striden fikk vi harde slag mot hodet mens vi kjempet sammen med den gavmilde høvdingen. Vi var i mindretall.
- Vers 2: Tjodolv advarte høvdingen Gudrød mot å dra til sjøs. Havet var farlig opprørt, bølgene slo som steinkast, og det var brott utenfor Jæren. Han oppfordret Gudrød til å vente til stormen hadde lagt seg.
Gudrød som er ellers ukjent, men kan ha vært en høvding på Jæren omkring år 900. Begge versene er i versemålet ljoðahått. Alliterasjonene er intakte og fungerer slik den skal i ljoðahått-formen. Versene er altså fullstendige og autentiske vers med bevart versemål. Det er uklart om de opprinnelig var del av et lengre dikt, eller om de var selvstendige vers fra ulike anledninger.
Familie
[rediger | rediger kilde]Snorre omtaler «Torgrim fra Kvine, sønn til Tjodolv», i Olav Tryggvassons saga.[6]
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]Ved Utsikten i Kvinesdal er det satt opp en statue av Tjodolv fra Kvine.[7] Den er laget av Ståle Kyllingstad og ble avduket i 1975 av kronprins Harald.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.
- ↑ L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.
- ↑ Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir: Haraldskvadets tilblivelse, 2007.
- ↑ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
- ↑ Sammenfattet fra R. D. Fulk 2012: Þjóðólfr ór Hvini, Lausavísur’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 64. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1441> (accessed 5 November 2025)
- ↑ Snorre: Olav Tryggvassons saga, kapittel 94
- ↑ Bilde av statuen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ynglingatal. Nya perspektiv på en kanske gammal text av Hans Hägerdal
- Ynglingatal (norrønt)
- Haustlǫng (norrønt)
- Lausavísur (norrønt)
- Þjóðólfr ór Hvini: Ynglingatal (norrønt)