Ting (forsamling)
Ting (av norrønt þing) var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt.[1]
Et ting var den generelle betegnelsen på en folkeforsamling i Norden, her møttes bønder og frie menn for å løse tvister, vedta lover og ta politiske beslutninger. Ting fantes på mange nivåer: bygdeting, fylkesting og landsdekkende ting, som lagtinget eller alltinget.
Et lagting var en spesialisert form for ting i middelalderen. Det var en regional domstol og lovgivende forsamling, ledet av en lagmann. De viktigste lagtingene i Norge var Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. I Magnus Lagabøtes landslov, et lovverk gjeldende for hele Norge gitt i 1276, beskrives lover for lagtinget i Tingfarebolken.
Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating, og i foreningslivet som Fotballtinget og Idrettstinget.
Tingsteder
Et tingsted ble gjerne bare kalt for «tinget» og plassert på kjente og synlige steder. Det var naturlig å finne et åpent område, eller slette, gjerne med et høydedrag, eller en haug som samlingspunkt. En haug, eller en voll, gav talerne, dommerne eller predikantene god oversikt over forsamlingen og landskapet rundt. Senere dukket det også opp såkalte tingstuer, en bygning der tingene kunne avholdes under tak. Tingstuene var ofte i privat eie, ofte på en sentral gård i bygdesamfunnet.
Tingsteder kunne også plasseres i forbindelse med gravhauger og andre gravsteder. Slike steder ble i middelalderen gjerne ansett som hellige, og var naturlige steder for religiøse samlinger.
Det er flere stedsnavn som viser at et sted trolig har vært et sted for folkesamlinger og ting.
Tinghaug
Tinghaug er et stedsnavn som viser til at stedet har vært et sted for folkesamling, et tingsted, men gjerne også et sted for kulturelle tilstellinger og religiøse handlinger.
På garden Hauge i Gloppen i Sogn og Fjordane, ligger Vestlandets største tinghaug. «Tinghaugen på Hauge» blir lokalt kalt for Karnilshaugen etter gården den ligger på. På denne haugen er det unike lysforhold ved solhverv som gjør at det trolig var en del religiøs aktivitet her.
Tinghaug i Klepp på Jæren er også et kjent som det høyeste stedet på «Låg-Jæren», med sine 102 meter over havet. Fra haugen er det godt utsyn over Jæren og Nordsjøen. Det lå tidligere en liten gravhaug på toppen av Tinghaug. Området har trolig vært benyttet som tingsted på Midt-Jæren.
Tingvoll
Tingvoll er et stedsnavn samme opphav. Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Tingvoll var trolig er sentralt tingsted i denne delen av Nordmøre. Det antas at det gamle tingstedet lå hvor den gamle steinkirken Tingvoll kirke ligger idag. Kommunen valgte også «kirketunet som tingsted» som tusenårssted.
Navnet Tynwald er nasjonalforsamlingen på Isle of Man og islandske Þingvellir har begge navn som er avledet fra norrønt språk, Þingvǫll (tingvoll).
Landsloven, Tingfarebolken
I Magnus Lagabøtes landslov står det om:[2]
- Lagtinget skal holdes en gang hvert år. Dette avsnittet begynner med: Må vår herre Jesu Kristi fred og velsignelse, vår frue Maria og den hellige kong Olav og alle hellige menns forbønn være med oss gulatingsmenn, nå og alltid. Vi skal holde lagtinget vårt hvert år på riktig gulatingssted på botolvsokaften. Der skal alle som er oppnevnt til tinget, møte, med mindre tvingende grunn hindrer dem. Botolvsokaften er kvelden før Botolvsmesse.
- Om hvor mange som skal oppnevnes til lagtinget. Dette avsnittet omhandler hvor mange menn som skal oppnevnes fra hvert fylke og hvor mye penger han skal ha i reisepenger.
- Om hvor lenge tinget skal vare, og om lagrettemenn. Tinget skal vare så lenge lagmannen vil og han synes er passende av hensyn til folks saker, og lagrettemennene samtykker. Lagmannen ringer med en stor klokke når han vil de skal gå til tinget. Hvis noen begynner å spise eller drikke, og bryr seg mer om det enn om tinget, skal han ikke få fremmet sin sak den dagen, og medbrakt drikke er forbudt.
- Det skal være vitnesbyrd til hver sak.
- Om grid og tingfred. Ordet grid kommer fra norrønt gríð og betyr fred, ro eller beskyttelse.
- Ingen utenom kongen må bryte lagmannsdommer.
- Sysselmenn skal kunngje det som skjedde på tinget. Sysselmenn skal holde ting innen tre uker etter de er kommet hjem fra lagtinget, og kunngjøre for folk det som ble sagt på lagtinget, og særlig hvordan avgjørelsene falt i sakene til dem som var fra hans syssel. Videre står det, Han skal også kunngjøre at folk ikke skal ta til seg dem som reker omkring i bygdene, enten de kommer østfra, vestfra, nordfra eller sørfra, med mindre man vet at de er rettsindige folk, ...de enten løper bort med menns ektekoner eller kvinnelige slektninger, eller stjeler folks eiendeler.
- Om dommer i drapssaker og leiermål med kvinner. Leiermål er et gammelt juridisk begrep fra middelalderen som betyr seksuelt samliv utenfor ekteskap.
- Om lovlige stevninger og tidsfrister.
- Når det skal stevnes til lagmannen. Man kan ikke bringe en sak inn for lagtinget, der lagmannen ledet rettsforhandlingene, i tider fra marimesse i langfasten, ...og framover til hallvardsmesse, fra seljemannamesse og til korsmesse om høsten, ikke nærmere jul enn at den innstevnte kan få tid til å være tre netter hos lagmannen og komme hjem til jul i farbart vær, heller ikke skal det stevnes i jula.
Blir noen av reglene brutt er det i loven oppgitt hvor mye som skal betales til kongen i bot.
Se også
Referanser
- ↑ «ting», Bokmålsordboka.
- ↑ «Magnus Lagabøtes landslov (bokmål) - I. Tingfarebolken - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 20. november 2025.
Eksterne lenker
- Gulatinget, Tusenårsstaden i Sogn og Fjordane
- Tingstader - Oppdag demokratiets vogge i vikingenes land