Taraldskirken
Foto: Bohuslen
Taraldskirken var en middelalderkirke som lå i Seljord, Telemark, kun omkring 20 skritt sydøst for Seljord kirke.[1]
Foto: Orf3us
Historien om kirken[rediger | rediger kilde]
Kirken lå cirka 20 skritt (tilsvarende cirka 15,5–16 meter om man tar utgangspunkt i at én fot tilsvarte 0,3147 meter i 1683) øst-sørøst for Seljord kirke,[2] og var et samtidig byggverk. Den var formentlig viet til den hellige Tarald av Seljord (Sankt Tarald eller St. Tarald) – en lokal bondehelgen for Seljord i Telemark og deler av Numedal.[3] Ifølge lokal tradisjon feires Taraldsmess den 12. februar.[1][3] Olav den helliges halvbror Harald, bedre kjent som St. Hallvard, er et alternativ til hvem kirken var viet til.[4] Dette nevnes blant annet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase for kulturminnesøk.
Da kobberverket Guldnes ved Sundsbarmvatnet ble anlagt i 1522, skal tyske gruvearbeidere ha tatt i bruk kirken. Det fortelles at tyskerne fortsatt brukte den rundt år 1540, men med en egen tysk prest.[1][5] Biskop Jens Nilssøn noterte følgende om den andre kirken i 1595: «Staar der och paa samme kirkegaard i sødoust fra hoffuit kircken en anden steen kircke imod kirckegaards muren, som de berggeseller haffuer i gamel dage bygt och er nu slet forfallen. Thi der (er) intet tag paa, og alt treuercket er nedraaddit» (JN 391).
Ruinene ble på 1780-tallet oppmålt av presten Hans Jacob Wille, som kunne fortelle at begge kirker var blitt ødelagt av lynild, og at kun den ene kirkebygning etterfølgende var blitt istandsatt.[5] Taraldskirken, som har hatt et rektangulært skip med lavere og smalere kor. Lengden var totalt cirka 14,5, hvorav skipet skal ha utgjort cirka 10,7 x 6,3 m og koret cirka 3,8 x 4,4 m.[2] I Willes tid nådde ruinene stadig en høyde på over 3,5 meter.[2]
Ifølge Riksantikvaren er det funnet resten av murene ved flere anledninger, nå nye graver skulle anlegges. I så måte fant kirketjener Hans Haugan «en mur av sten», cirka 0,6–07 cm bred og på en dybde av 2 alen. Restene var hvitkalket. Haugan mente muren fortsatte utenfor graven. Kirketjener (1935–1970) Sigmund Skoland har fortalt at han i sin tjeneste fant rester av en mur i et kvadratisk område, cirka 10 x 10 m stort. Muren lå ca 1,5 m under overflaten og besto av rundkamp, med kalk i midten og på veggene. I det nordøstre hjørnet av denne kvadraten fant også Skoland i slutten av 1960-årene omkring 1 kg sammensmeltet bly, forkullet treverk av grov dimensjon og kullrester, noe som kan være beviser for den påståtte brannen etter lynnedslaget på 1600-tallet (kilde: Askeladden/Riksantikvaren).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Ulvenes, Halvor (29. januar 2025). «(+) Markerer mystisk bygdehelgen: - Var så heilag at han kunne hengje frå seg vottane på solstrålane». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. januar 2025. «På kyrkjegarden i Seljord blei det reist ei tvillingkyrkje i tidsrommet 1150-1180. Dagens kyrkje vart vigd til St. Olav, medan tvillingkyrkja fekk namn etter den lokale helgenen Tarald. [---] Etter bondeopprøret i 1540 fekk tyskarane bruke Taraldskyrkja til å ha lutherske messer på tysk. Dei fekk med seg ein eigen prest frå Slesvig-Holstein. Etter at kyrkja brann, blei ho ikkje bygd opp igjen. | Ved bispevisitasen i 1595 var Taraldskyrkja utan tak og alt treverket hadde rotna. På slutten av 1700-tale stod berre litt av murane igjen. Skipet var 23 alen langt, eller vel 14 meter. Bredda var sju alen, eller vel fire meter.»
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Wille, Hans Jacob (1786). Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge. Halvorsen & Børsum Antikvariat A/S, 1956.
- ↑ 3,0 3,1 Odden, Per Einar (2018) Den hellige Tarald av Seljord, etter Daae, Baklid. Den katolske kirke. Besøkt 2023-03-11
- ↑ Nygaard, Anne Marie: De romanske steinkirkene i Telemark, Universitetet i Oslo, 1996
- ↑ 5,0 5,1 Herman Henriksveen, red. (1986). Kirker i Telemark. Flora forlag. s. 134. ISBN 829-06-9500-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Taraldskirken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.