Sveveslekta

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sveveslekta
H. murorum, en ekte sveve i skogsvevegruppa
Nomenklatur
Hieracium
L., 1753
Populærnavn
sveveslekta
sveveslekten
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
UnderklasseTofrøbladete planter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKurvplantefamilien
UnderfamilieCichorioideae
TribusCichorieae
Økologi
Antall arter: 8-9000 småarter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika, Europa, Nordasia og New Zealand
Inndelt i
  • skjermsveve
    (Hieracium umbellatum)
  • En rekke andre arter
    som er oppdelt i seksjoner

Sveveslekta er en slekt i kurvblomstfamilien, som har 8110 sikre arter.[1] Men det er også beskrevet 1007 arter, som vitenskapsfolk ikke er helt enig er arter eller ikke.[2] Men ikke alle biologer er like enig i grunnlaget for å beskrive så mange arter i sveveslekta,[3] som bl.a. den norske botanikeren Simen Oscar Fredrik Omang (1867–1953) gjorde. De fleste beskrevne artene i sveveslekta som finnes i Norge er apomiktiske.[4] Altså de kan sette frø uten seksuell formering.

Flere floraer deler ikke de fleste i sveveslekta opp i arter, men i underslekter og seksjoner, som er undergrupper av slekt.

Liste over seksjoner og arter[rediger | rediger kilde]

Disse seksjonene har gjerne flere undergrupper.

  • hårsveveslekta (Pilosella) som tidligere var en underslekt av sveveslekta, men er nå satt som en egen slekt.
  • sveveunderslekta (Hieracium)
    • skjermsveveseksjonen (Hieracioides) dette er også den eneste seksjonen, som har seksuell formering og har kun én enkelt norsk art[5]
    • bladsveveseksjonen (Foliosa)[5]
      • H. crocatum-gruppen[5]
      • H. inuloides-gruppen[5]
    • stivsveveseksjonen (Tridentata)[5]
      • H. laevigatum-gruppen[6]
    • Sabauda[6]
      • H. sabaudum-gruppen[6]
    • bergsveveseksjonen (Oreadea)[6]
      • H. subfarinaceum-gruppen[6]
      • H. onosmoides-gruppen[6]
      • H. saxifragum-gruppen[6]
      • H. schmidtii-gruppen[6]
      • H. hypochoeroides-gruppen[7]
      • H. sommerfeltii-gruppen[7]
      • H. lindebergii-gruppen[7]
      • H. rosulatum-gruppen[7]
      • H. angustatum-gruppen[7]
    • nordsjøsveveseksjonen (Cerinthoidea)[7]
      • H. alatum-gruppen[7]
    • kjertelsveveseksjonen (Amplexicaulia)[7]
      • H. amplexicaule-gruppen[7]
    • salatsveveseksjonen (Prenanthoidea)[7]
      • H. penanthoides-gruppen[7]
      • H. juranum-gruppen[8]
      • H. umbrosum-gruppen[8]
      • H. pedatifolium-gruppen[8]
    • dovresveveseksjonen (Dovrensia)[8]
      • H. dovrense-gruppen[8]
      • H. plicatum-gruppen[8]
      • H. truncatum-gruppen[8]
      • H. epimedium-gruppen[8]
      • H. carpathicum-gruppen[9]
    • fjellsveveseksjonen (Alpina)[9]
      • H. alpinum-gruppen[9]
      • H. nigrescens-gruppen[9]
    • svartsveveseksjonen (Subalpina)[9]
      • H. atratum-gruppen[9]
      • H. rhoacsense-gruppen[9]
    • skogsveveseksjonen (Hieracium)[9]
      • H. murorum-gruppen[9]
      • H. bifidum-gruppen[10]
      • H. fuscocinereum-gruppen[10]
    • beitesveveseksjonen (Vulgata)[10]
      • H. vulgatum-gruppen[10]
      • H. argillaceum-gruppen[10]
      • H. diaphanum-gruppen[10]
      • H. subrigidum-gruppen[10]
      • H. smolandicum-gruppen[10]
    • blåsveveseksjonen (Caesia)[10]
      • H. caesium-gruppen[11]
      • H. ramosum-gruppen[11]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det greske ordet hierax betegner en hauk,[12] plantenavnet kommer antakelig fra formen på de fjæraktige blomsterbladene. Dette navnet ble brukt på en plante i korgplantefamilien av Dioskorides og Plinius den eldre ca. år 70 e.kr.[12] Det norske navnet sveve kommer fra svevn eller søvn – blomstene lukker seg når det blir mørkt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «GBIF - Hieracium - Search species». GBIF. Besøkt 14. september 2021. 
  2. ↑ «GBIF - Hieracium - Search species». GBIF. Besøkt 14. september 2021. 
  3. ↑ Birna Rørslett (nfoto) og Dag Fosse (Dagf). «Spør en biolog - Spør om planter - Hvilke svever?». Spør en biolig. Besøkt 14. september 2021. 
  4. ↑ Lid og Lid (2005) & s. 833.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Lid og Lid (2005) & s. 851.
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 Lid og Lid (2005) & s. 853.
  7. ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 Lid og Lid (2005) & s. 854.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Lid og Lid (2005) & s. 855.
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 9,7 9,8 Lid og Lid (2005) & s. 857.
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 10,6 10,7 10,8 Lid og Lid (2005) & s. 858.
  11. ↑ 11,0 11,1 Lid og Lid (2005) & s. 859.
  12. ↑ 12,0 12,1 Lid og Lid (2005) & s. 1141.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sveveslekta&oldid=269287»