Sophie av Danmark

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sophie av Danmark

Sophie Valdemarsdatter (født 1217, død 1247) var en dansk prinsesse, datter av Valdemar Seier og dronning Berengária.[1] Hun ble i 1230 markgrevinne da hun giftet seg med Johan I av Brandenburg, som sammen med sin bror Otto den fromme grunnla Berlin.[2] Paret fikk seks barn, deriblant Johann II av Brandenburg (–1281) og Otto IV av Brandenburg («Otto med pilen»).[3]

Sophie ble gift med Johan I av Brandenburg (sittende), som sammen med sin bror Otto den fromme (stående) var grunnlegger av Berlin. Statuen befinner seg i Spandau-fengselet.

Under den danske borgerkrigen mellom kong Erik Plogpenning og hans bror hertug Abel reiste Sophie til Danmark vinteren 1247 i håp om å megle mellom brødrene sine, selv om hun da var gravid. Reisens strabaser satte fødselen i gang for tidlig, og som sin mor døde Sophie i barselseng. Mor og barn ble gravlagt i Flensburg.[4]

Sophies og Johans barn[rediger | rediger kilde]

  • Johan 2. av Brandenburg (ca 1237-81), medregjerende markgreve av Brandenburg.
  • Otto 4. «med pilen» av Brandenburg (ca 1238–1308), markgreve av Brandenburg.
  • Erik av Brandenburg (ca 1242–95), erkebiskop av Magdeburg 1283–95.
  • Konrad 1. av Brandenburg (ca. 1240–1304), medregent som markgreve av Brandenburg, far til Valdemar av Brandenburg.
  • Helene (1241/42–1304), giftet seg i 1258 med markgreven Dietrich av Landsberg, (1242–85), som ga Leipzig viktige privilegier. [5]
  • For tidlig født barn, gravlagt med sin mor.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata