Solvang aldershjem
Solvang Aldershjem er på Wessels gate 51, tidligere Eiganesveien 17 i Stavanger, ble etablert som et aldershjem for eldre medlemmer av Stavanger Handelsstand og sto ferdig i 1937. Bygningen er tegnet av den kjente Stavanger-arkitekten Gustav W. Helland i 1936 i funksjonalistisk stil.[1] Solvang ble bygget med midler fra Stavanger Handelsstands Understøttelses-forening, som hadde som mål å gi et hjem til handelsstandens eldre medlemmer som trengte støtte. Eiendommen, opprinnelig donert av Racines arvinger, ble anlagt på hjørnet av Eiganesveien og Wessels gate, en kort avstand fra Stavanger sentrum.[2][3][4]
Huset ble opprinnelig bygget som aldershjem for handelsstanden i byen.
Huset var hovedkvarter for Gestapo i Stavanger. I huset ble fanger avhørt, torturert og drept under krigen. Mellom de som døde der var Solveig Bergslien 25. november 1943. For andre var huset en mellomstasjon før de havnet i en fangeleir.[5]
Etter krigen ble huset tatt i bruk til sitt opprinnelige formål igjen.
Under andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Solvang Aldershjem i desember 1942 konfiskert av tyske myndigheter, og beboerne ble tvunget til å flytte ut. Bygningen ble da hovedkvarter for Gestapo og Statspolitiet i Stavanger. På grunn av beliggenheten og bygningens struktur ble Solvang benyttet som forhørs- og fengslingslokale. I kjelleren ble det innredet elleve celler på ca. 2 x 3 meter, hvor flere hundre norske borgere ble fengslet og torturert gjennom krigen.[2]
Tortur og mishandling
[rediger | rediger kilde]Gestapo-agenten Arnold Hölscher var kjent for sine brutale forhørsmetoder i Solvang. Torturen pågikk i bygningens kjeller og andre rom, hvor fanger ble utsatt for systematisk mishandling. Fangene ble slått, pisket og mishandlet med diverse redskaper, ofte som et ledd i å tvinge frem informasjon om motstandsbevegelsen. Blant torturmetodene var slag med kjepper, batonger og en spesiallaget pisk. Radioer ble satt på høy lyd for å overdøve skrikene fra de mishandlede.[2]
Blant de dødsfallene som skjedde i Gestapokjelleren var Solveig Bergslien, en 24 år gammel kvinne. Det finnes flere versjoner om hennes skjebne; enkelte hevder hun ble torturert i hjel, mens andre kilder mener hun kan ha tatt sitt eget liv under fangenskapet. En annen som led døden i Solvang, var Peder Myge, som ble skutt av en fengselsvakt etter gjentatt mishandling.[5]
I mai 1944 ble ni andre fanger fra Stavanger henrettet i Trandumskogen etter å ha blitt holdt i Solvang.[2][6]
Etterkrigstiden og tilbakeføring til aldershjem
[rediger | rediger kilde]Etter frigjøringen i 1945 ble Solvang returnert til sitt opprinnelige formål som aldershjem. Huset ble igjen et hjem for eldre, men minnene fra krigens grusomheter hang ved stedet. Allerede i mai 1945, knapt to uker etter frigjøringen, ble Solvang brukt som møtepunkt for etterlatte og tidligere fanger for å samle informasjon om krigens hendelser, som senere ble grunnlag for landsviksaker mot Gestapo- og statspolitifolkene som hadde vært involvert i mishandlingen av norske borgere.[2][6]
Dagens bruk
[rediger | rediger kilde]Solvang Aldershjem er i dag en omsorgsbolig som drives av Solvang omsorgsboliger, en frittstående og selvstendig forening. Bygget gjennomgikk en større renovering i 1995, da foreningen byttet navn til Stavanger Handelsstands Forening Solvang. I 2017 endret de navn til Solvang omsorgsboliger. Bygningen tilbyr nå 26 leiligheter, som varierer i størrelse fra 37 til 69 kvadratmeter, og er et hjem for eldre i Stavanger, inkludert de som henvises gjennom Stavanger kommune.[2][4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Karl Emil Sødergren: Stavanger var hans verksted, Stavanger Aftenblad, 6.9.2014 - http://www.aftenbladet.no/pluss/Stavanger-var-hans-verksted-3499383.html Arkivert 7. september 2014 hos Wayback Machine..
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 «Terror i Eiganesveien - les utdrag fra boken om Gestapokjelleren». www.aftenbladet.no. 26. november 2016. Besøkt 2. november 2024.
- ↑ «Solvang aldershjem – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 2. november 2024.
- ↑ 4,0 4,1 «Historie». Solvang. Besøkt 2. november 2024.
- ↑ 5,0 5,1 Jonassen, Mari (2020). Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug. s. s. 174. ISBN 9788203267512.
- ↑ 6,0 6,1 Omdal, Sven Egil (2004). Kvinnen som lurte Gestapo. Stavanger Aftenblad.