Slyngsøtvier
| Slyngsøtvier | |||
|---|---|---|---|
 Slyngsøtvier i bergsprekk, Sandbukta naturreservat
| |||
| Nomenklatur | |||
| Solanum dulcamara L. | |||
| Populærnavn | |||
| slyngsøtvier | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søtvierordenen | ||
| Familie | Søtvierfamilien | ||
| Slekt | Søtvierslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Asia | ||
Slyngsøtvier (latin: Solanum dulcamara ) er en flerårig plante i søtvierslekten av søtvierfamilien (Solanaceae). Den blir 20-200 cm lang, og har forvedet bakkestengel som ligger eller slynger seg, og en øvre plantestengel som er opprett. Hele planten er giftig.
Slyngsøtvier har en klatrende eller liggende, forvedet jordstengel, mens øvre del av stengelen er myk og rød-lilla. Bladene er pilformet eller trekantformet, med inntil fire fliker (pilspisshorn) nærmest bladfestet.
Blomstene er blålilla, har 5 kronblad som ofte er bakoverbøyd, og sterkt gul fruktstand med griffel. Bærene opptrer ofte samtidig med blomstringen, og er eggrunde med om lag 5-10 mm lengde. De går fra grønn til sterkt rød i løpet av midtsommeren.
Blomstringen skjer juni-august, ofte med forekomst av unge skudd, fullblomstrede kronblad, og bær av ulik modenhetsgrad samtidig på samme plante. Slyngsøtvier trives på karrig grunn, fuktig, nitrogenholdig eller kalkholdig jord, og kan vokse fra sprekker på berg langs havet. Den trives også på sumpmark, i oresump, grøfter, dammer, rundt gårdsbruk, og på rullesteinsstrand.
I Norden vokser slyngsøtvier langs kysten og i lavlandet nord til Nord-Trøndelag og indre Bottenviken.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler slyngsøtvier som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |