Sante Portalupi

Sante Portalupi (født 1. november 1909 i Mortara i provinsen Pavia i Italia; død 31. mars 1984) var en italiensk prelat. Han var katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Sante Portalupi mottok ordinasjonssakramentet 15. april 1933.

Nuntius til Honduras og Nicaragua[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes XXIII utnevnte ham til apostolisk nuntius til Honduras og Nicaragua den 14. oktober 1961, og til titulærerkebiskop av Christopolis. Prefekten for Kongregasjonen for sakramentsdisiplinen, kardinal Benedetto Aloisi Masella, ordinerte ham til biskop den 3. desember samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopen i Milano Francesco Bertoglio, og sostituto i Den hellige stols statssekretariat, kurieerkebiskop Angelo Dell'Acqua.

Sante Portalupi deltok i alle fire sesjonene av Andre Vatikankonsil.

Apostolisk delegat til Den sentralafrikanske republikk[rediger | rediger kilde]

Den 27. september 1967 ble Sante Portalupi utnevnt til apostolisk delegat til Den sentralafrikanske republikk.

Pro-nuntius til Algerie og til Tunisia...[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til apostolisk pro-nuntius i Algerie den 4. mars 1972 og også pro-nuntius i Tunisia den 22. mars samme år.

... og til Libya og Marokko[rediger | rediger kilde]

Den 5. mars 1976 ble Portalupi også pro-nuntius til Libya og Marokko.

Nuntius til Portugal[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til apostolisk nuntius til Portugal den 15. desember 1979.

Da Johannes Paul II satte seg fore å følge de instruksjoner formidlet av søster Lúcia av Fatima om konsekrasjon av Russland til Jomfru Maria,^[1] samtalte Portalupi inngående med henne i 1982 og igjen i 1983 for at det var sikkert at instruksjonene var fulgt til punkt og prikke.^[2]^[3]

Han døde i stillingen den 31. mars 1984.^[4]

I 1995 oppsatte de lokale myndigheter i Mortara en plakett på huset der han ble født og også ble døpt. Portalupi overlot bygningen til Caritas Vigano som barnehage for de aller minste.^[5]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Kardinal Benedetto Aloisi Masella (1879-1970) *1919
Erkebiskop Sante Portalupi (1909-1984) *1961^[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ «Sister Lucy’s Statements to the Papal Nuncio». archive.fatima.org. Arkivert fra originalen 21. desember 2019. Besøkt 29. mai 2020.
↑ de Belfont, Joseph (2011). Mystères et vérités cachés du troisième secret de Fatima: Réflexions d'un simple fidèle sur les textes diffusés par le Vatican le 26 juin 2000 (på français). Fernand Lanore. s. 157, 164. Besøkt 22. november 2019.
↑ O'Connor, Edward D. (1988). «The Roots of Pope John Paul II's Devotion to Mary». Marian Studies. 39.
↑ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVI. 1984. s. 512. Besøkt 1. januar 2021.
↑ «Progetto di Housing Sociale "Il Cortile"». Servizio per la Promozione del Sostegno Economico alla Chiesa cattolica (på italiano). Besøkt 2. januar 2021.
↑ www.catholic-hierarchy.org ports, lest 26. november 2023

Autoritetsdata

[1] «Sister Lucy’s Statements to the Papal Nuncio». archive.fatima.org. Arkivert fra originalen 21. desember 2019. Besøkt 29. mai 2020.

[2] Belfont, Joseph (2011). Mystères et vérités cachés du troisième secret de Fatima: Réflexions d'un simple fidèle sur les textes diffusés par le Vatican le 26 juin 2000 (på français). Fernand Lanore. s. 157, 164. Besøkt 22. november 2019.

[3] O'Connor, Edward D. (1988). «The Roots of Pope John Paul II's Devotion to Mary». Marian Studies. 39.

[4] Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVI. 1984. s. 512. Besøkt 1. januar 2021.

[housing-5] «Progetto di Housing Sociale "Il Cortile"». Servizio per la Promozione del Sostegno Economico alla Chiesa cattolica (på italiano). Besøkt 2. januar 2021.

[6] www.catholic-hierarchy.org ports, lest 26. november 2023

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]