Pratītyasamutpāda
Pratītyasamutpāda[lower-alpha 1] er et begrep i buddhismen som vanligvis blir oversatt med «avhengig opprinnelse» eller «avhengig oppståen». Det innebærer at alle fenomener (dharmaer) oppstår i avhengighet med andre fenomener: «hvis ditt eksisterer, eksisterer også datt; hvis ditt opphører å eksistere, opphører også datt å eksistere». Det er en pragmatisk lære, som blir anvendt på lidelsen (dukkha) og på lidelsens opphør.[1]
Den tolvdelte lenke (Nidāna)
En vanlig avbildning av Pratītyasamutpāda er de 12 årsakene (sanskrit: Nidāna, bokstavelig talt «noe som binder»),[1] som viser hvordan forskjellige fenomener følger hverandre i en syklus fra liv til liv, der uvitenhet leder gjennom kjeden til alderdom og død og tilbake til uvitenhet. Det kalles også derfor «den tolvdelte lenken» eller «rekken av gjensidig betingede forhold».
Liste over årsaker:
- Uvitenhet (Avidyā, अविद्या), betegner uvitenhet om De fire edle sannheter.[2]
- Anlegg og drifter (Saṃskāra, संस्कार), betegner foholdene, skapt av uvitenhet, som ligger til grunn for fødsel i Samsara.[2]
- Bevissthet (Vijñāna, विज्ञान), betegner individuell bevissthet uten egenskaper eller innhold (ren bevissthet). [1]
- Navn og form (Nāmarūpa, नामरूप), betegner fysisk form som er betinget av bevissthet (individet).[2]
- De seks sanseorganene og deres objekter (ṣaḍāyatana, षडायतन), betegner de fem fysiske sansene, samt sinnet og deres objekter (sanseinntrykk, dvs. lyd, syn, lukt, smak, berøring og tanke).
- Berøringen (Phassa, स्पर्श) betegner møtet mellom sanseobjekter (den fysiske verden) og individets sanseorganer.
- Følelse (Vedanā, वेदना) betegner opplevelsen av sanseobjekter som positive, nøytrale eller negative.[2]
- Begjær (Taṇhā, तृष्णा) betegner begjær som oppstår som en konsekvens av følelse.[2]
- Streben etter tingene (Upādāna उपादान), betegner handling som oppstår som en konsekvens av begjær.[2]
- Eksistens (Bhava), betegner opplevelsen av verden som en indre modell.[2] Flere tolkninger av begrepet finnes.
- Fødsel / Gjenfødsel (Jāti), betegner spesifikkt fødsel av en levende skapning, og i generell betydning tilblivelse av alle fenomener (e.g. aktiviteter, hendelser, skapninger, tanker, etc.).
- Alderdom og død (Jarāmaraṇa), betegner spesifikkt døden av en levende skapning og i generell betydning forgjengelse/ødeleggelse av alle typer fenomener (e.g. aktiviteter, hendelser, skapninger, tanker, etc.).