Olav Dyvik
| Olav Dyvik |
|---|
Olav Dyvik (1909–1944) var en norsk redaktør og motstandsmann; han var redaktør i Grømstad-Posten fra 1934. Han ble henrettet i 1944.
Etter den tyske invasjonen i 1940, nektet Olav Dyvik å etterkomme okkupasjonsmaktens redaksjonelle krav til avisen (på forsiden av 17. mai nummeret i 1940 var det blant annet bilde av Kong Haakon VII og bilde av det norske flagget). Avisen ble så innstilt den 19. november 1940.
Fra sommeren 1942 var Dyvik etterretningssjef i XU, den hemmelige militære etteretningsorganisasjonen som sto direkte under Forsvarets Overkommando i London. [1]
Hele Dyvikfamilien var engasjert i motstandsarbeid. Olav Dyvik ble arrestert sammen med fire av sine fem brødre i januar 1943. Han ble dømt til døden og henrettet på Trandumskogen 9. mai 1944. De andre brødrene ble sendt i tyske konsentrasjonsleire. Tre av dem Alv, Einar og Kaare, havnet i KZ Sachsenhausen og ble befridd av greve Folke Bernadotte med de hvite bussene våren 1945. Den fjerde, Oddvar, kom som NN-fange til Natzweiler-Struthof in Vogense, hvor han døde 25. juni 1944. [2]
Redaktør Olav Dyvik og stud.philol. Oddvar Dyviks Minnefond
[rediger | rediger kilde]Minnefondet ble etablert for å hedre arven etter Olav og Oddvar Dyvik, som begge døde under krigen. Oddvar Dyvik, filologistudent, døde som fange i konsentrasjonsleiren Natzweiler i Frankrike. Fondet har siden hatt som formål å støtte initiativer som fremmer demokrati og forsvarsvilje, spesielt blant yngre generasjoner.[3] [4]I tråd med dette formålet har fondet blant annet bidratt med donasjoner til Ukraina og Fritt Ukraina i forbindelse med landets kamp for selvstendighet og demokratiske verdier. [5]
Dyviks plass i Grimstad
[rediger | rediger kilde]Frem til 1967 stod det et 1700-tallshus i Storgaten 10, som familiens bolig, avisens redaksjon og trykkeri. I 1993 fikk plassen foran Storgaten 10 navnet «Dyviks plass». Det ble også avduket et minnesmerke på plassen. Begrunnelsen for det var at Grømstad-Postens trykkeri hadde vært et senter for den organiserte motstands-bevegelsen i dette området. Dette fremgår også av teksten på minnestøtten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Olav Dyvik - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 30. desember 2024.
- ↑ Engan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Olav Dyvik». VG Nett. Besøkt 30. desember 2024.
- ↑ Fra fondets statutter
- ↑ «Dyviks minnefond - nettside». Dyviks Minnefond. Besøkt 25. desember 2025.
- ↑ «Dyviks Minnefond donerer 200 000 kroner til Fritt Ukraina». Fritt Ukraina. 31. desember 2024. Besøkt 25. desember 2025.