Olaf Tandberg (lege)
| Olaf Tandberg |
|---|
Olaf Tandberg (født 7. juli 1879 i Askim, død 15. juni 1932 på Lillehammer) var en norsk lege (kirurg) og skiløper. Han var president i Den norske lægeforening i årene 1928–30 og formann i Norsk kirurgisk forening fra 1931 til sin død. Tandberg gjorde verdens til da lengste skihopp i 1900. Året etter vant han kombinert i Holmenkollen og fikk kongepokalen.
Tandberg avla medisinsk embetseksamen og ble cand.med. i 1904. Fra 1911 til 1917 var han overlege ved Innherred sykehus i Levanger, og deretter ved Kristians amts sykehus (senere Oppland fylkessykehus) på Lillehammer. Som overlege var han aktiv pådriver for å restaurere og modernisere de to sykehusene. På Lillehammer begynte han å behandle tuberkulose ved operasjon. Han utviklet et instrument, periostavløseren, for å klippe over ribbein, men dette instrumentet ble ikke brukt av andre leger etter ham. Etter å ha vært visepresident i Den norske lægeforening i 1926–28, var Tandberg de neste to årene foreningens president. Deretter ledet han Norsk kirurgisk forening.
Tandberg vant Solbergrennet i Solbergbakken i Bærum 11. februar 1900. I et parhopp etter rennet falt Aksel Refstad på 36 meter mens Olaf Tandberg sto på 35,5 meter,[1] tre meter lengre enn den gamle verdensrekorden. I 1901 vant han kombinertrennet i Holmenkollen og fikk kongepokalen. Dette året fikk han, broren Kristian Tandberg og Cato Aall i oppdrag av Centralforeningen for utbredelse av idræt å utarbeide den første virkelige normen (regelverket) for skihopping. De innførte navnet Kristianiasving på stoppsvingen med parallelle ski som hopperne gjør på sletta etter et hopp. Olaf Tandberg var i senere år aktiv som hoppdommer og var blant annet dommer i Holmenkollen i årene 1918–30.[2] Som aktiv skiløper representerte han den kortlivede skiklubben Frigg i Oslo (som ikke må forveksles med Sportsklubben Frigg), senere var han medlem av Lillehammer Skiklub.
Olaf Tandberg døde i 1932 av tuberkuløs pleuritt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Aftenposten: I Solbergbakken. Hoprekorder (s. 2, 12. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ↑ Jakob Vaage, Tom Kristensen: Holmenkollen – Historien og resultatene. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5 (s. 192-193, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- I. Kobro: Tillegg til Norges læger 1800-1908. Aschehoug, Oslo 1944 (s. 549, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Jørgen H. Berner: Den norske lægeforening 1886-1936 - Festskrift i anledning av foreningens 50 års jubileum. Centraltrykkeriet, Oslo 1936 (s. 228, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Elisa Tandberg: Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere. Grøndahl, Oslo 1950 (s. 65 og 69, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Erling Ranheim (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Sør. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1956 (s. 39 og 376, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Erling Ranheim (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Nord. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1955 (s. 257, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata