Mykt havfrugras
Mykt havfrugras | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
Populærnavn | |||
mykt havfrugras[1] (mjukt havfrugras) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Enfrøbladete planter | ||
Orden | Vassgroordenen | ||
Familie | Froskebittfamilien | ||
Slekt | Havfruegrasslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann | ||
Utbredelse: | Europa, Sibir, Nord-Amerika |
Mykt havfrugras (Najas flexilis) er en sped, ettårig vannplante.
Stengelen er bøyelig, men ikke skjør. Bladene er 1 mm brede, 2 cm lange og sitter enten parvis, eller i kranser på tre. Planten kan forveksles med artene i trådtjønnaksslekta, men kan blant annet skilles på at kanten av bladene har små tenner. Arten er sambu.
Den lever i innsjøer og dammer med bløt bunn. Utbredelsen omfatter Nord- og Mellom-Europa fra Sveits til Skottland og Nord-Finland. Den finnes også i Nord-Amerika og noen få steder i Sibir. Mykt havfrugras er svært sjeldent i Europa og er listet som strengt beskyttet planteart i Bernkonvensjonens appendiks I.
I Norge er arten bare kjent fra Jæren, Lista og Steinsfjorden. På Jæren har overgjødsling skapt problemer for arten, og i Steinsfjorden blir den utkonkurrert av den innførte arten vasspest.[3] Statens vegvesen har oppdaget mykt havfrugras i Bråsteinvatnet i Sandnes under planleggingen av ny E39 mellom Hove og Ålgård.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av mykt havfrugras Najas flexilis som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ↑ Artsdatabanken – Najas flexilis Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 4. mai 2014.
- ↑ Stavanger Aftenblad – Borgli vil knuse egg for å lage E39-omelett Arkivert 4. mai 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 4. mai 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Sider med skriptfeil
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Froskebittfamilien
- Norges flora
- Danmarks flora
- Karplanter på norsk rødliste
- Fredede arter i Norge
- Vannplanter
- Europas flora
- Russlands flora
- Sibirs flora
- Canadas flora
- USAs flora
- Alaskas flora
- Planter formelt beskrevet i 1801
- Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I