Marambio (forskningsstasjon)
| Marambio | |||
|---|---|---|---|
| Base Marambio | |||
| Lokalisering | |||
| Sted | Seymourøya, Antarktishalvøya | ||
| Basisdata | |||
| Tilhører | Argentina | ||
| Åpnet | 29. oktober 1969 | ||
| Sesong | helårs | ||
| Bemanning sommer | 150[1] | ||
| Bemanning vinter | 55[1] | ||
| Nettsted | http://www.marambio.aq | ||
| Kart | |||
Marambio (spansk: Base Marambio) er en argentinsk helårsbemannet forskningsstasjon i Antarktis. Den ligger på Seymourøya utenfor den nordlige delen av Antarktishalvøya, om lag 100 kilometer unna den faste bosetningen Esperanza. Basen er oppkalt etter den antarktiske flypioneeren Vice-Commodore Gustavo Argentino Marambio.
Da den ble bygget var den den første flyplassen med rullebane i Antarktis, og den er fremdeles den mest trafikkerte fordi den er velegnet til å ta ned fly med landingshjul.[2] Den er også Argentinas viktigste base i Antarktis.[2]
Per 2014 er Marambio én av 13 forskningsstasjoner i Antarktis som opereres av Argentina.[3]
Historie
Argentinas økende nærvær i Antarktis fra 1940 skapte et behov for en helårsåpen flystripe som kunne ta ned fly på landingshjul. Flygningen til Vice-Commodore Mario Luis Olezza til Sørpolen, den nylig åpnede amerikanske basen McMurdo Station og de hyppige operasjonene med utgangspunkt i Matienzo-basen tydeliggjorde behovet for å sikre bedre transportløsninger i sektoren.[4]
Det argentinske luftforsvaret satte i gang med å finne en egnet lokasjon for en flyplass. Den 25. november 1968 landet to helikoptre fra isbryteren ARA «General San Martín» på Seymourøya som et ledd i undersøkelsene. Deres positive rapport var avgjørende: øya hadde ikke store hindringer som kunne skape problemer for flymanøvrering, og dens lange platå var så godt som isfritt.[4]
Den 30. august 1969 inntok en gruppe fra luftforsvaret ledet av Olezza øya. Med seg hadde de med seg nødvendig utstyr for å bygge den prosjekterte landingsstripa. Arbeidet varte i tre måneder og kulminerte med at en de Havilland Canada DHC-2 Beaver, med konvensjonelle landingshjul, tok av fra Matienzo-basen og landet på den nye flyplassen, kontinentets første rullebane[5]. Ved utgangen av oktober hadde flystripa en lengde på 800 meter.
Basen ble etablert 29. oktober 1969. Den dagen fløy et av det argentinske flyvåpenets Fokker F-27 Friendship fra Río Gallegos direkte til Marambio. Ombord var både sivile og militære myndigheter.[2] Det var det første flyet som tok av fra et annet kontinent og landet i Antarktis med konvensjonelt understell.[4]
Innen april 1970 hadde rullebanen blitt utvidet til 1200 meters lengde og 40 meters bredde.[5] Den 11. april 1970 landet en C-130 Hercules fra det argentinske luftforsvaret på Marambio for første gang, og innledet med det en lang og uavbrutt operasjon med å forsyne de argentinske stasjonene i Antarktis med flytransport fra det argentinske fastlandet.[6]. Det argentinske presidentflyet «Patagonia» (Fokker F-28) var det første jetflyet som landet i Antarktis da det satte ned hjulene på Marambio 28. juli 1973.[5]
Fasiliteter
Per 2014 er det 27 bygninger med total grunnflate over 4 278 kvadratmeter ved basen.[5] Den kan innkvartere en permanent stab på 45 personer og en stor vitenskapelig bemanning, tilsammen om lag 200 personer.[4] I gjennomsnitt oppholder seg 55 personer ved stasjonen om vinteren og 150 om sommeren.[1]
Ved stasjonen finnes det blant annet en nødbolig med 28 sengeplasser, flyterminal, bibliotek, postkontor, kapell og laboratorier i tillegg til vanlige fasiliteter som messe, forlegningsbygg og verksteder. De fleste bygningene er forbundet med opphøyede gangbroer for å unngå problemer med nedsnøing.[4]
Flyplass
| Marambio | |||
|---|---|---|---|
Marambios rullebane sett fra lufta | |||
| IATA: MBO – ICAO: SAWB | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Rullebane | ||
| Betjener | Base Marambio | ||
| Beliggenhet | Antarktis | ||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 05/23 | 1 260 | 4 134 | Planert[7] |
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Det er over 100 interkontinentale flygninger til Marambio årlig.[5] Forsyninger ankommer basen gjennom hele året for videreforsendelse til andre argentinske baser i det argentinske kravområdet i Antarktis (unntatt Belgrano II).
Kontrolltårnet er 12 meter høyt. En hangar huser en de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter tilhørende det argentinske luftforsvaret som gjennomfører rutineoppdrag fra basen sammen med to Bell 212 helikoptre.[2]
Forskningsaktiviteter
Ulike enheter planlegger og gjennomfører vitenskapelige forskningsaktiviteter innen en rekke fagfelt ved Marambio, vanligvis i løpet av sommermånedene:
- Geovitenskapelige aktiviteter som paleontologi, stratigrafi, sedimentologi, petrografi, kryologi,[4] glasiologi[8][9] og geodesi[10][11].
- Atmosfæriske undersøkelser omfatter kosmisk stråling og ionosfæriske observasjoner,[12] og stratosfærisk ozon-måling.[13]
- Geofysiske analyser av sammensetning, struktur, og mobilitet av den antarktiske litosfæren med seismiske, magnetiske, magnetotelluriske og gravimetriske undersøkelser.[4]
- Glasiologiske undersøker i utvalgte isbreer på James Ross Island og Vega Island for å fastslå endringer i løpet av siste tiår. Endringer i Larsen isbrem undersøkes, og det fremskaffes viktig informasjon om utbredelsen av isfjell langs skipsrutene som opererer i Antarktis.[4]
- Påvirkning av menneskelig aktivitet på det terrestriske økosystemet i området rundt Marambio. Programmet utarbeider retningslinjer for miljøforvaltning og -monitorering.[4]
I tillegg benyttes basen av en rekke utenlandske forskningsmiljøer.
Klima
Gjennomsnittstemperaturen ved stasjonen er -1,5 °C om sommeren og -15 °C om vinteren. Den høyeste registrerte temperaturen er 17,4 °C som ble målt 23. mars 2015.[14]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Intercambio de información – Información Permanente». Dirección Nacional del Antártico. Arkivert fra originalen 17. mai 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «Misión y Organización – Organismos y Unidades – Base Marambio» (på spansk). Det argentinske luftforsvaret. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 30. september 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ «Argentine Antarctic Stations». Dirección Nacional del Antártico. Arkivert fra originalen 20. juni 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 «Base Antártica Marambio» (på spansk). Fundación Marambio. Arkivert fra originalen 20. januar 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 «Marambio Station / Seymour Island». French-Polar-Team. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 30. september 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ «Primer aterrizaje de un Hércules C-130 (TC-61) en Marambio» (på spansk). Fundación Marambio. Arkivert fra originalen 29. mai 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ «Base Marambio». World Aero Data. Arkivert fra originalen 6. april 2013. Besøkt 30. september 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. april 2013. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ «Exploring the Lifecycle of a Drifting Antarctic Iceberg». National Snow and Ice Data Center. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ Scambos, Ted. «Investigating Iceberg Evolution During Drift and Break-Up: A Proxy for Climate-Related Changes in Antarctic Ice Shelves». National Snow and Ice Data Center. Arkivert fra originalen 6. januar 2014. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ «Guidelines for Antarctic GPS monumentation - Edition 2». Scientific Committee on Antarctic Research. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ Zakrajsek A. F., Peretti, A. (1997). «Geodetic Monumentation in Antarctic Permafrost, Marambio (Seymour) Island».
- ↑ «Encyclopedia Astronautica – Marambio». Astronautix. Arkivert fra originalen 31. desember 2013. Besøkt 30. september 2015. «Sounding rocket launch location known to have been used for 7 launches from 1975 to 1982, reaching up to 400 kilometers altitude»
- ↑ «Studies on Atmospheric Ozone from Belgrano and Marambio Stations in Antarctica, and Ushuaia, Argentina». Global Change Master Directory. NASA. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 30. september 2015.
- ↑ Base Marambio Centro Met. Antartico OGIMET
- ↑ «Servicios Climáticos – Información de Turismo – Base Marambio – Datos estadísticos (1971–1990)» (på spansk). National Meteorological Service of Argentina. Besøkt 4. februar 2013.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Fuerza Aerea Argentina – Base Marambio
- Fundaciòn Marambio
- Dirección Nacional del Antártico
