Møre Fisker- og Småbrukerparti
Møre Fisker- og Småbrukerparti |
|---|
Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte liste i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. Dette var ett av flere forsøk i mellomkrigstiden på å danne et klasseparti for fiskerne.[1][2]
Bakgrunn for partidannelsen[rediger | rediger kilde]
Fiskerne tok opp store lån for å moderne fiskeflåten under den første verdenskrig, da fangstprisene var høye. Mellomkrigstidens paripolitikk rammet de forgjeldede fiskerne hardt.[2]
Møre Fisker- og Småbrukerparti representerte «et deklassert borgerskap», der fiskerne fortsatt var formelt selvstendige næringsdrivende, men fartøyene og redskapene i praksis var eid av banker og handelsinteresser.[2] Fisker- og Småbrukerpartiet holdt de borgerlige partiene ansvarlige for paripolitikken, men delte ikke Arbeiderpartiets sosialistiske visjon. Fisker- og Småbrukerpartiet oppfattet «fiskere og bønder som produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne».[2] De mente at Venstre, som det hentet mange av sine velgere fra, hadde blitt overtatt av godt betalte funksjonærer.[2]
Partiet hadde, til tross for sin karakter som et misnøyeparti, tro på at staten kunne løse fiskernes problemer. De ønsket at staten skulle bedre produktiviteten og lønnsomheten ved å gripe inn i omsetningssystemet, senke tollen, tilby billige lån, avlaste fiskernes gjeld, bygge kaier og fryselagre, med videre.[2]
Stortingsvalgene i 1933 og 1936[rediger | rediger kilde]
De samme kreftene forsøkte å stille liste under navnet «Det norske Fiskerparti» ved stortingsvalget i 1930, men leverte listeforslaget for sent.[3][4][5] Møre Fisker- og Småbrukerparti ble stiftet i 1931.[6]
Ved stortingsvalget i 1933 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti liste i landdistriktene i Møre og Romsdal fylke. Førstekandidat var Peder Edvard Pedersen, fisker og ordfører på Grip. Listen fikk 1 910 stemmer, eller 3,7 prosent av stemmene i valgkretsen.[7]
Andre andre sentrale personer i partiet var Sivert Sandblåst, gårdbruker og ordfører på Hustad,[2][6] og Rasmus Gardshol, som var gårdbruker i Hjørungavåg, betjent i fiskerioppsynet og tidligere formann i kretsvenstrelaget.[2][5][8]
Fisker- og Småbrukerpartiet fikk størst oppslutning i de kystbygdene som var hardest rammet, især på Nordmøre og i Romsdal.[2] Partiet ble ikke representert på Stortinget, men stilte i listeforbund med Bondepartiet og bidrog til dette partiets fremgang i kystbygdene. De tre Bondeparti-representantene fra Møre og Romsdal ble pådrivere for kriseforliket.[9]
I 1936 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti med Sivert Sandblåst som førstekandidat. Denne gang stilte de i listeforbund med Venstre. Fisker- og Småbrukerpartiet fikk 1 268 stemmer, 2 prosent av stemmene i valgkretsen, og ingen representasjon.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Larsen, Stein Ugelvik (1964). Mot eget Fiskeridepartement: noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon. Magistergradsavhandling i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo. s. 106 og 213.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Wicken, Olav (1981). «Møre Fisker- og Småbrukerparti: Et protestparti med statstro». I Parelius, Nils m.fl. Romsdal sogelag årsskrift 1981. Molde. s. 87–105.
- ↑ «Det norske Fiskerparti». Fylket: 1. 20. september 1930.
- ↑ «Fiskerne og fiskerlisten». Sunnmørsposten: 4. 22. september 1930.
- ↑ 5,0 5,1 «Møre Fiskar- og Småbrukarparti». Møre: 3. 19. august 1933.
- ↑ 6,0 6,1 «De misfornøides parti». Tidens Krav: 1. 3. september 1931.
- ↑ Bjørnstad, Karl, Wessel-Berg, P.A. og Haffner, Vilhelm (1934). Stortingsvalget 1933 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 26. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–96.
- ↑ Omtale av Rasmus Gardshol på 60-årsdagen i Møre 28. januar 1933, s. 2.
- ↑ Nielsen, May-Brith Ohman (2001). Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959. Oslo: Samlaget. s. 222–223. ISBN 82-521-5434-4.
- ↑ Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl (1937). Stortingsvalget 1936 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 107. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. s. 78–84.