Lucio Corsi
Lucio Corsi |
---|
Lucio Corsi[lower-alpha 1] (født 1993) er en italiensk singer-songwriter. Han er født og oppvokst i Maremma-regionen i Toscana, og er kjent for sin blanding av glamrock, surrealistiske tekster og eventyrlige temaer.
Corsi begynte å komponere musikk i ung alder og flyttet til Milano etter videregående for å satse på musikkarrieren. Han ga ut sine første EP-er, Vetulonia Dakar og Altalena Boy. I 2017 slapp Corsi Bestiario musicale, et konseptalbum viet dyrene i hjemtraktene hans, og fikk anerkjennelse som oppvarmingsartist for store italienske navn. Han signerte med plateselskapet Sugar Music i 2019, og ga ut albumene Cosa faremo da grandi? (2020), La gente che sogna (2023) og Volevo essere un duro (2025), som alle fikk ros fra kritikerne. Corsi deltok i Sanremo-festivalen 2025 med sangen «Volevo essere un duro», og endte på andreplass. Deretter ble han kunngjort som Italias representant i Eurovision Song Contest 2025 etter at årets Sanremo-vinner, Olly, takket nei til å delta.
I tillegg til musikkarrieren har Corsi også vært med i motekampanjer for Gucci, samt deltatt i italienske TV-programmer som L'assedio og TV-serien Vita da Carlo av Carlo Verdone. Han har mottatt flere utmerkelser, blant annet MEI-prisen for «Beste uavhengige artist» og kritikernes «Mia Martini»-pris.
Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]
Lucio Corsi ble født i Grosseto i 1993 og vokste opp på en gård i Val di Campo, nær Vetulonia. Familien hans driver en restaurant i det nærliggende Macchiascandona.[1][2] Moren hans, Nicoletta Rabiti, er maler, mens faren, Marco, har hatt ulike jobber, blant annet som RAI-operatør, murer og lærhåndverker.[3][4]
Corsi begynte å komponere sine første sanger i ung alder. Han har uttalt at lidenskapen for musikk startet da han som barn så The Blues Brothers på TV.[5] Siden 2011 har han opptrådt på lokale scener og torg i hjembyen. I begynnelsen var han påvirket av den eksperimentelle stilen til Genesis under Peter Gabriels tid, og han komponerte instrumentale progrock-stykker før han gikk over til en mer visesanger-preget stil inspirert av artister som Flavio Giurato og Ivan Graziani.[5]
I 2012 ble Corsi uteksaminert fra Guglielmo Marconi vitenskapelige videregående skole i Grosseto.[3]
Karriere[rediger | rediger kilde]
2013–2016: Debut og de første EP-ene[rediger | rediger kilde]
Etter endt skolegang flyttet Corsi til Milano for å satse på en musikkarriere. Han bodde først langs Naviglio Pavese, deretter i Via Ripamonti, og til slutt i Niguarda.[3][4]
Den 29. april 2014 ga han ut sin debut-EP, Vetulonia Dakar, som inneholdt fem spor.[6] Den 7. juni opptrådte han med sangen «Le api» på MI AMI-festivalen, og den 17. august var han oppvarmingsartist for Stadio under avslutningskvelden av Festambiente.[7][8] I denne perioden møtte han Federico Dragogna fra bandet Ministri, som produserte hans andre EP, Altalena Boy. Han ble også kjent med Matteo Zanobini, en samarbeidspartner av Brunori Sas, som introduserte ham for plateselskapet Picicca Dischi.[9]
Corsis debutalbum, Altalena Boy/Vetulonia Dakar, som samlet de to tidligere utgitte EP-ene, ble utgitt 16. januar 2015 av Picicca Dischi og distribuert av Sony Music.[5] Albumet fikk positiv mottakelse og ble rost for sin glamrock-stil og surrealistiske tekster.[9][10]
2017–2018: Bestiario musicale og gjennombrudd[rediger | rediger kilde]
Den 27. januar 2017 ga Corsi ut sitt første studioalbum, Bestiario musicale, på Picicca Dischi. Albumet, med eventyrpreg, består av åtte spor – hvert dedikert til et dyr fra hjemtraktene i Maremma.[11][12]
Gjennom 2017 var Corsi oppvarmingsartist for Baustelle og Brunori Sas på deres respektive teaterturneer, og utviklet et vennskap med Francesco Bianconi. Sammen med Bianconi ble han valgt som modell for Guccis Cruise 2018-kampanje, og gikk på catwalken under visningen i Palazzo Pitti i Firenze 29. mai.[13] På høsten deltok han også i Roman Rhapsody, et prosjekt kuratert av Guccis kreative leder Alessandro Michele og fotograf Mick Rock.[14][15] Samme år var han en av de åtte finalistene i den 28. utgaven av Musicultura-konkurransen, der han fremførte «Altalena Boy» på Arena Sferisterio i Macerata 23. juni. Corsi ble også tildelt prisen for «Beste nye artist» under MEI Special Millennials-arrangementet i Roma.[16]
I oktober 2018 deltok han i When Mediterranean Meets the Gulf: Words and Notes, et musikkarrangement i Abu Dhabi og Kuwait by, sammen med Margherita Vicario, Nicolò Carnesi, Dimartino og Fabrizio Cammarata. Arrangementet ble støttet av den italienske ambassaden og Utenriksdepartementet for internasjonalt samarbeid.[17][18]
2019–2023: Cosa faremo da grandi? og La gente che sogna[rediger | rediger kilde]
I 2019 signerte Corsi med plateselskapet Sugar Music og ga ut sin nye singel «Cosa faremo da grandi?» den 25. oktober. Låten fungerte både som førstesingel og tittelspor på hans andre album.[4] Den andre singelen, «Freccia Bianca», ble utgitt 9. januar 2020, etterfulgt av albumet Cosa faremo da grandi? den 17. januar.[3] Albumet ble produsert av Francesco Bianconi og Antonio Cupertino.[19][20]
Senere i 2020 var han fast gjest i TV-programmet L’assedio, ledet av Daria Bignardi på kanalen Nove, hvor han opptrådte sammen med bandet sitt.[21] I 2021 deltok han i Premio Tenco, og ble en av de yngste deltakerne i festivalens historie.[22]
Den 21. april 2023 ga Corsi ut sitt tredje studioalbum, La gente che sogna, produsert av hans mangeårige venn og landsmann Tommaso Ottomano, som også har regissert alle musikkvideoene hans.[23] Albumet ble etterfulgt av en sommerturné.[24] Den 17. juni var han oppvarmingsartist for The Who under Firenze Rocks.[25] Etter suksessen med sommerkonsertene, startet han sin vinterturné i oktober, med åpningskonsert i Brescia, hvor han opptrådte og mottok Musica da Bere-prisen under festivalen med samme navn.[26] Samme måned ble han også tildelt MEI-prisen for «Årets beste uavhengige artist» under Meeting delle Etichette Indipendenti i Faenza.[27]
2024–nåtid: «Volevo essere un duro», Sanremo og Eurovision[rediger | rediger kilde]
Den 12. november 2024 ga Corsi ut singelen «Tu sei il mattino», som ble brukt i lydsporet til tredje sesong av TV-serien Vita da Carlo av Carlo Verdone.[28][29] Han hadde også en gjesteopptreden i serien, der han spilte seg selv.[30]
I februar 2025 deltok Corsi i Sanremo-festivalen 2025 med sangen «Volevo essere un duro».[31] På den fjerde kvelden, som var dedikert til coverlåter, fremførte han «Nel blu dipinto di blu» av Domenico Modugno i duett med Topo Gigio.[32] På finalekvelden endte Corsi på andreplass totalt, men ble tildelt Kritikerprisen.[33][34] Senere samme måned ble han utpekt av RAI som Italias representant i Eurovision Song Contest 2025 i Basel, Sveits, etter at vinneren av Sanremo-festivalen Olly takket nei til å delta.[35]
Hans fjerde album, Volevo essere un duro, ble utgitt 21. mars 2025.[36]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ↑ uttales [ˈlut͡ʃo ˈkɔrsi]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Tiezzi, Alice (27. juli 2015). «Baci dalla provincia: Lucio Corsi racconta Grosseto e provincia». Rockit. Besøkt 9. februar 2025.
- ↑ Sanviti, Carlotta (4. februar 2025). «Cresciuto con i mitici tortelloni al ragù di nonna Milena amati anche dai Baustelle: storia di Lucio Corsi, l'outsider di Sanremo». Gambero Rosso. Besøkt 9. februar 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Chiara Lauretani (24. januar 2020). «Lucio Corsi. Il ragazzo di campagna». Rockit. Besøkt 17. februar 2020.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Gianmarco Aimi (10. november 2019). Lucio Corsi è il nostro freak preferito. Rolling Stone (på italiano).
- ↑ 5,0 5,1 5,2 «Lucio Corsi tra cocomeri e dinosauri in Maremma: un disco d'esordio che spiazza» (på italiano). 12. februar 2015.
- ↑ «Vetulonia/Dakar. L'esordio di Lucio Corsi». Radio Tweet Italia (på italiano). 19. april 2014. Besøkt 17. februar 2020.
- ↑ «Mi Ami Festival 2014, programma concerti 6 7 8 giugno». Onstageweb.com. 23. mai 2014.
- ↑ «Da Elio agli Stadio con una sorpresa di nome Dario Fo». Il Tirreno. 17. juli 2014.
- ↑ 9,0 9,1 Paloscia, Fulvio (5. februar 2015). «E Lucio Corsi aprì la scatola delle poesie storte». la Repubblica.
- ↑ «Lucio Corsi. Altalena Boy/Vetulonia Dakar». Ondarock.it (på italiano). 23. januar 2015. Besøkt 17. februar 2020.
- ↑ Gianni Santoro (3. februar 2017). «Lucio Corsi, animali fantastici e dove trovarli» (på italiano).
- ↑ Francesca Ceccarelli (2. mai 2017). «Lucio Corsi, storie e leggende di animali fantastici» (på italiano).
- ↑ «Francesco Bianconi dei Baustelle e Lucio Corsi hanno sfilato per Gucci» (på italiano). 30. mai 2017.
- ↑ «Francesco Bianconi e Lucio Corsi nella nuova campagna Gucci» (på italiano). 15. september 2017.
- ↑ Italo Pantano (9. januar 2020). «Lucio Corsi, il cantautore toscano amato da Gucci» (på italiano).
- ↑ «Musicultura, ecco gli 8 vincitori». Agenzia Nazionale Stampa Associata. 26. mai 2017.
- ↑ «Italian Music Concert - When the Mediterranean Meets the Gulf "Words and Notes"». Ambasciata d'Italia Al Kuwait. 10. juni 2018.
- ↑ Trovato, Simonetta (24. oktober 2018). «Quando la musica unisce, artisti siciliani in tour negli Emirati Arabi». Il Giornale di Sicilia.
- ↑ Emanuela Giacca (17. januar 2020). «Cosa faremo da grandi? Esce il nuovo album di Lucio Corsi» (på italiano).
- ↑ Raffaella Oliva (16. januar 2020). Lucio Corsi racconta 'Cosa faremo da grandi?' traccia per traccia. Rolling Stone (på italiano).
- ↑ «Torna L'Assedio di Daria Bignardi su Nove, 4 puntate dal 21 ottobre: primi ospiti Selvaggia Lucarelli, Galli e Zerocalcare». OptiMagazine. 21. oktober 2020. Arkivert fra originalen 25. april 2023.
- ↑ «Rai Ufficio Stampa - Premio Tenco 2021». RAI.
- ↑ Dario Falcini (14. april 2023). «Lucio Corsi ci dimostra come si costruisce la carriera di un vero artista». Rockit.
- ↑ Andrizzi, Claudio (29. juni 2019). «Lucio Corsi, il glam pop italiano alla conquista di Palazzolo: protagonista del festival Ibalea». Bresciaoggi.
- ↑ «Lucio Corsi e Piqued Jacks a Firenze Rocks prima degli Who». Rockol. 29. mai 2023.
- ↑ «Lucio Corsi tour da non perdere: "La gente che sogna"». Musica361.it. 29. september 2023.
- ↑ «Premio alla carriera per Elisa al Mei di Faenza». Agenzia Nazionale Stampa Associata. 12. september 2023.
- ↑ Vianelli, Michela (11. november 2024). «Il ricordo malinconico del primo amore: 'Tu sei il mattino', il nuovo singolo di Lucio Corsi». All Music Italia. Besøkt 9. februar 2025.
- ↑ Bridda, Edoardo (13. november 2024). «Lucio Corsi. In streaming 'Tu sei il mattino' parte della colonna sonora di Vita da Carlo 3». SentireAscoltare. Besøkt 9. februar 2025.
- ↑ Mautone, Carolina (16. november 2024). «Vita da Carlo 3: La nostra video intervista a Maccio Capatonda, Ema Stokholma e Lucio Corsi». Comingsoon.it. Besøkt 9. februar 2025.
- ↑ Laffranchi, Andrea (1. desember 2024). «Sanremo 2025, i cantanti in gara: la lista dei big del Festival, da Giorgia ed Elodie a Fedez e Achille Lauro». Corriere della Sera (på italiano). Besøkt 1. desember 2024.
- ↑ «Topo Gigio duetta con Lucio Corsi nella serata delle cover a Sanremo 2025». la Repubblica. 26. januar 2025.
- ↑ Holdiness, Timothy (15. februar 2025). «Olly Wins Sanremo Music Festival 2025». ESCXTRA (på English).
- ↑ «Sanremo 2025: vince Olly! Classifica finale e premi assegnati» (på italiano). Radio 105. 16. februar 2025. Besøkt 16. februar 2025.
- ↑ Rossini, Federico (22. februar 2025). «Eurovision 2025: ufficiale, Lucio Corsi rappresenterà l'Italia a Basilea». Eurofestival News (på italiano). Besøkt 22. februar 2025.
- ↑ «Chi è Lucio Corsi: il cantante a Sanremo con 'Volevo essere un duro' e la cover con Topo Gigio, dopo la serie tv con Carlo Verdone». l'Unità. 11. februar 2025.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata