Leiv Harang

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Leiv Harang

Leiv Marius Harang (1902–1970) var en norsk fysiker som i over tretti år[1] ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940).[2] Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim.[3]

Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi.[4] Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge.[4] Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:

«But perhaps his greatest influence was through the fact that he placed Tromsø on the scientific map and made the creation of a university in that town a practical possibility»

Finn Lied i et minneskrift til Harang's 75-årsdag[4]

Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig utførte han ulovlig arbeid med å skaffe informasjon om forsvarsanlegg og troppbevegelser, og informasjonen ble sendt med kurer og radio til Stockholm og London. Våren 1944 ble Harang arrestert, og etter et fengselsopphold i Bodø og Trondheim ble han ført til Berlin.[1]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Leiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Avhandlinger[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Egeland, Alv (18. juni 2024). «Leiv Harang». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. september 2024. 
  2. «Anders Sivertsen Harang (1874-1938)». www.findagrave.com (på English). Besøkt 23. september 2024. 
  3. «Sverre Andreas Harang – WikiStrinda». www.strindahistorielag.no. Besøkt 23. september 2024. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Olav Holt og Asgeir Brekke, Leiv Harang — et hundreårsminne i Nordlys den 19. april 2002.
Autoritetsdata