Langt borte, så nære

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Langt borte, så nære (originaltittel: In weiter Ferne, so nah!) er et tysk fantasy-drama fra 1993 regissert av Wim Wenders. Manus er av Wenders, Richard Reitinger og Ulrik Ziegler. Filmen er en oppfølger til Wenders film, Lidenskapens vinger, fra 1987. Otto Sander og Bruno Ganz gjentar de samme rollene de hadde i den forrige filmen som tilreisende engler til jorden.

Filmen vant juryens hovedpris og var nominert til gullpalmen i Filmfestivalen i Cannes i 1993.

Handling

I Lidenskapens vinger hoppet engelen Damiel (Bruno Ganz) av fra sitt guddommelige oppdrag. Nå har han etablert seg som pizza-baker sammen med sirkusartisten Marion. De har fått et barn sammen og lever et lykkelig jordisk liv. I Langt borte, så nære er det engelen Cassiel (Otto Sander) som står for tur. I filmens anslag strever han med sin rolle som engel. Han føler at han ikke strekker til. Han lengter etter bedre å kunne forstå den verden han kun er satt til å observere. Til slutt trer han over den streken som skiller mennesker fra å være engler: Han griper inn og forandrer skjebnens gang, i det han redder en liten jente som faller utfor en balkong i et høyhus. Fra nå av er Cassiel underlagt menneskenes spilleregler. Men han oppdager raskt at menneskenes veier ikke lenger lar seg forandre like lett. Nå er det hans egen eksistens som står på spill.

Medvirkende

Referanser


Eksterne lenker

Autoritetsdata