Knut Lykke
| Knut Lykke |
|---|
Knut Lykke (1904–1994) var en norsk diplomat.
Etter juridisk embedseksamen i 1928 ble han sekretær ved det norske konsulatet i Chicago, attaché ved legasjonen i Washington, D.C., og så visekonsul i Antwerpen. Han passerte Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1933, var sekretær ved legasjonen i Berlin 1933–1935, stasjonert i Oslo 1935–1938, visekonsul i Montréal 1938 tillike sekretær ved legasjonen i Ottawa fra 1942. I 1944 ble han konsul i New York, men bare ett år før han ble legasjonsråd i Washington. På denne tiden var han også beskikket til offentlig forsvarer i norsk krigsrett for Canada 1941–1945.[1][2]
Fra 1948 var han sendemann ved Norges representasjoner i Beograd, București og Budapest. Fra 1952 var han sendemann ved landets representasjoner i New Delhi og Colombo og (fra 1956) Rangoon. Fra 1957 hadde han rang av ambassadør i New Delhi. Derpå var han ambassadør ved Norges ambassade i Helsingfors 1958–1962, Warszawa 1962–1966 og Norges ambassade i Madrid 1966–1972.[1]
I 1960 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt Finlands løves orden, Isabella den katolskes orden, Det jugoslaviske flaggs orden og den portugisiske Kristusordenen.[1][3]
Han var sønn av grosserer og statsminister Ivar Lykke (1872–1949) og Petra Anker Bachke (1873–1968), og gift 1936 i Oslo med Margrethe (Mosse) Sollied (1914–1942) fra Bergen, som døde i Montréal, datter av kjemiingeniør Peter Andreas Ravn Sollied, redaktør av Norsk slektshistorisk tidsskrift og medarbeider i Norsk biografisk leksikon, og Margarethe Falkenberg. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1958 med Dorothea (Mollik) Torbjørnsen, født Robertson, datter av kjøpmann og statsråd Charles Robertson.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 357.
- ↑ 2,0 2,1 Sættem, Odd (red.) (1984). Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 336.
- ↑ Knut Lykke i Strinda Historielag sine annaler.