Knut Halvorsen (samfunnsforsker)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
| Knut Halvorsen |
|---|
Knut Halvorsen (født i 1941) er en norsk akademiker som (per 2025) er professor emeritus i sosialpolitikk ved Oslomet –storbyuniversitetet.
Halvorsen har gjennom sitt langvarige virke gjort velferdspolitikk til en sentral del av utdanningen av sosialarbeidere. Han har undervist og veiledet på alle nivåer. Han tok initiativ sammen med en kollega til et engelskspråklig masterstudium International Social and Health Policy, der studenter særlig fra Afrika, deltok. Han har deltatt i vurdering av opprykk til professor og vært opponent ved doktordisputaser i andre nordiske land.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Halvorsen tok bachelorgraden i Business Administration ved Handelshøjskolen i København i 1965 og hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1974.
Akademisk virke[rediger | rediger kilde]
Halvorsen var forskningsassistent ved Institutt for bygdesosiologi ved Norges Landbrukshøgskole i undervisningsåret 1973–1974. Etter å ha arbeidet som utredningskonsulent i Sosialdepartementet, som høgskolelektor på Sosialhøgskolen Bygdøy/Bærum og ved Gruppen for ressursstudier (1980–1982), ble han ansatt som høgskolelektor ved Norges kommunal- og sosialhøgskole. Senere rykket han opp til førsteamanuensis og så til dosent ved Norges kommunal- og sosialhøgskole. Han ble dr.philos. i 1999 på avhandlingen «Arbeidsløshet som sosialt problem» og året etter professor i sosialpolitikk. Fra 2011 er Halvorsen professor emeritus ved OsloMets Fagsenter for seniorer.
Han har bidratt til å styrke forskningen i sosialarbeiderutdanningen ved det som ble OsloMet, blant annet som forskningsleder ved Sosialforsk 1988–1992, 1996–1998 og 2000–2001. Hans forskningstemaer har vært arbeidsløshet, sosial eksklusjon, komparativ sosialpolitikk, og han har vært en langvarig kritiker av arbeidslinjas vekt på at sosiale ytelser skulle være så lave at det ga insentiver til å finne arbeid. Han var prosjektleder for en rekke prosjekter finansiert av ulike departementer, Forskningsrådet, stiftelsen Helse og rehabilitering og Nordisk Ministerråd. Han deltok i det EU-finansierte Cost Action-nettverket Changing Labour Markets, Welfare Politics and Citizenship 1998–2003 og var Visiting Fellow ved Social Policy Research Centre, University of New South Wales, Sydney, 1985, 1992 og 1995–1996.
Lærebøker
I tillegg til en lang rekke vitenskapelige rapporter og artikler nasjonalt og internasjonalt om sysselsetting, helse- og velferdsstaten (se cristin.no) har Halvorsen vært en aktiv lærebok-forfatter. Det gjelder særlig hans innføringsbok i helse- og sosialpolitikk, som siden 1990 jevnlig er blitt oppdatert og stadig er den mest brukte læreboka på dette området – etter hvert med bidrag fra kollegaer. Også metodeboka «Å forske på samfunnet» (1987) er kommet i mange utgaver og opplag er også utgitt på svensk.
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1987: Å forske på samfunnet, Bedriftsøkonomens forlag
- 1996: Forskningsmetode for helse- og sosialfag, Cappelen Akademisk forlag
- 2004: Når det ikke er bruk for deg – arbeidsløshet og levekår, Gyldendal Akademisk
- 2005: Ensomhet og sosial eksklusjon i vår tid, Gyldendal Akademisk
- 2008: Work, oil and welfare, Universitetsforlaget – medforfatter: Steinar Stjernø
- 2017: Sosiale problemer, Fagbokforlaget
- 2021: Økonomisk og sosial ulikhet i Norge, Universitetsforlaget – medforfatter: Steinar Stjernø
- 2022: Innføring i helse- og sosialpolitikk, 8. utgave, Universitetsforlaget – medforfattere: Steinar Stjernø og Einar Øverbye