Knut Frydenlund

Knut Frydenlund
Norges utenriksminister
16. oktober 1973 – 15. januar 1976
Regjering		Bratteli II
Forgjenger		Dagfinn Vårvik
15. januar 1976 – 4. februar 1981
Regjering		Nordli
4. februar – 14. oktober 1981
Regjering		Brundtland I
Etterfølger		Svenn Stray
9. mai 1986 – 26. februar 1987
Regjering		Brundtland II
Forgjenger		Svenn Stray
Etterfølger		Thorvald Stoltenberg

Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987.

Liv og virke

Bakgrunn

Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).

Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.

Utenrikspolitikk

Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn. I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.

Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.^{[trenger referanse]} Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.^{[trenger referanse]}

Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.^{[trenger referanse]}

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen». 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus. Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.

Han ble gravlagt på statens bekostning fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.

Ekteskap

Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967).

Bibliografi

Knut Frydenlunds grav på Vestre gravlund i Oslo

• «Politisk samarbeid i Vest-Europa», 1962
• «Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid», Tidens ekko-bøkene;2, 147 s., Norsk utenrikspolitisk institutt, 1966.
• «Norge og det europeiske fellesskap», 1967
• «Nato og Norge etter 25 år», 1974
• «Fredelig og balansert utvikling i Arktis : viktig mål for norsk utenrikspolitikk», Nordisk Kontakt, No.14, 1974.
• «Utviklingen i forholdet øst/vest», 1976
• «Norsk sikkerhetspolitikk i 1980-årene», 1981
• Lille land – hva nå? : refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 213 s., Universitetsforlaget, 1982, ISBN 82-00-06197-3 (ib.)
• «The Future of East-West Relations», 1986
• En bedre organisert verden, 316 sider, Tiden, Oslo, 1987.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Knut Frydenlund i Norsk biografisk leksikon

Autoritetsdata