Kassiopeia (gresk mytologi)
- Denne artikkelen handler om den mytologiske dronning Kassiopeia. For stjernebildet, se Kassiopeia
Kassiopeia (Kassiope) var ifølge gresk mytologi en dronning av Aithiopa (Etiopia). Hun var gift med kong Kefevs og mor til Andromeda. Hun er beskrevet som arrogant og forfengelig, noe som også ledet til hennes fall.
Avstamning
Hennes bakgrunn er uklart beskrevet i de mytologiske tekstene. Apollodorus kaller henne Kassiepeia,[1] mens Ovid kaller henne Kassiope.[2] Navnet Kassiopeia (som ikke er brukt i den antikke litteraturen) antas å være en hybrid av de to formene.[3] Den romerske dikteren Nonnos (400-tallet e.Kr.) omtaler henne som en nymfe i sitt verk Dionysiaca.[4] Mens forfatteren Stefan fra Bysants navngir henne i sitt verk Ethnica som Iope, datter av Hellen, den eponymiske stamfaren for alle hellenere.[5]
I mytologien
Kassiopeia skrøt av at hun var vakrere enn nereidene. Dette irriterte havguden Poseidon[lower-alpha 1] som oppfattet det som hybris, hovmod, og han ønsket derfor å straffe Aithiopia.[1] Noen kilder oppgir at Poseidon sendte en flodbølge mot landet.[6] Mer vanlig er fortellingen om at han sendte havmonsteret Cetus for å straffe dem.[7][8]
Kefevs og Kassiopeia oppsøkte Ammon som styrte oraklet i Siwa i Egypt for å høre hvordan de kunne bli kvitt Cetus, og fikk til svar at den eneste utveien var å ofre datteren Andromeda til havmonsteret. Andromeda ble lenket til en klippe ved havet og overlatt til Cetus. Samtidig med Cetus kom også helten Persevs ridende på den bevingede hesten Pegasus.[lower-alpha 2] Han ble øyeblikkelig betatt av den vakre prinsessen, og han drepte havmonsteret og befridde Andromeda.[6] Persevs giftet seg etterpå med henne.[2]
Andromeda var tidligere forlovet med Finevs, bror til Kefevs, og under bryllupet stormet han inn i salen for å drepe Persevs. Persevs ba sine venner om å snu seg fra ham, og han viste deretter frem Medusas avhugde hode til angriperne. Dette hodet var så grusomt at alle som så det ble til stein.[1]
Poseidon ville ikke at Kassiopeia skulle slippe unna straffen. Han plasserte henne på himmelen som et stjernebilde bundet til sin tronstol. Hun ble plassert slik at hun dreier rundt nordstjernen med hodet ned halve tiden.[9][10][11]
Stjernebildet
Stjernebildet Kassiopeia på den nordlige stjernehimmelen er synlig året rundt.[12]
Den etiopiske kongerekken
Ifølge den etiopiske kongelisten av 1922, utarbeidet av daværende prinsregent Haile Selassie, var Kassiopeia Etiopias hersker i 19 år, fra 1890 til 1872 f.Kr.[13]
Fotnoter
- ↑ De femti vakre nereidene var døtre av havgudene Nerevs og Doris, og som havguder og havgudinner sto de under spesiell beskyttelse av Poseidon, havets hersker.
- ↑ Persevs var på vei hjem etter å ha drept den grusomme gorgonen Medusa. Mytene forteller at Pegasus ble født av Medusas blod da hun ble halshugd av Persevs.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Apollodorus. «Bibliotheca, 2.4.3.». Perseus.
- ↑ 2,0 2,1 Ovid (2024). Metamorfoser. Oversatt av Thea Selliaas Thoresen. Gyldendal. s. 208-211 (4. bok, linje 663-739). ISBN 978-82-05-58776-2.
- ↑ Robin Hard (1997). Notes til The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 201. ISBN 978-0-19-953632-0.
- ↑ Nonnus. «Dionysiaca, kap. 43, vers 146».
- ↑ Stefan fra Bysants. «Ethnica, kap. 1333, vers 13».
- ↑ 6,0 6,1 «Poseidon, god of the sea, floods and earthquakes - Greek Gods, Mythology of Ancient Greece». www.greek-gods.org.
- ↑ MacNeill, Scott. «Constellation: Cassiopeia». Frosty Drew Observatory & Sky Theatre (på English). Besøkt 17. mars 2026.
- ↑ Lamb, John (1848). The Phenomena and Diosemeia of Aratus (PDF). London, England, Cambridge University Press: John W Parker. s. 96. ISBN 978-0282395698.
- ↑ Anne Wright. «Constellations - Cassiopeia». Constellations of Words.
- ↑ Gaius Julius Hyginus. «De Astronomica, 2.10».
- ↑ Aratus. «Phaenomena». s. 187.
- ↑ den, Av Charlotte Kjær | Publisert (11. februar 2020). «Kassiopeia - Se hvordan du finner stjernebildet her». illvit.no. Besøkt 17. mars 2026.
- ↑ C. F. Rey (1927). In The Country Of The Blue Nile. The Camelot Press Limited. s. 265.