KNM «Tjeldsund» (L4506)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
KNM «Tjeldsund»
Karriere
LandNorge
Skipstypelandgangsfartøy
KlasseTjeldsund-klassen
Bygget ved Mjellem & Karlsen, Bergen i 1972. Ombygd av Tromsø Skipsverft, Tromsø i 1996
Sjøsatt1996
Operativ1998
SkjebneTatt ut av militærtjeneste i 2003
SøsterskipKNM «Sørøysund», KNM «Maursund»
Tekniske data
Deplasement907 bruttotonn, 347 nettotonn
Lengde61,6 m
Bredde10,3 m
Dypgående1,8 m standard, 2,10 m fullastet
Framdrift2 x Deutz MWM TBD 234 V12
Hastighet10,5 knop. marsjfart, 12 knop maksfart
Rekkevidde8 900 nautiske mil ved 11 knop
Bestykning3 x 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner
Mannskap17 (6 befal)

KNM «Tjeldsund» (L 4506) var tidligere KNM «Borgsund»[1] og ble ombygget til Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine to søsterskip, KNM «Sørøysund» og KNM «Maursund», tjenestegjorde hun i den norske marines LGF-skvadron (LandGangsFartøy), til hun endte sin karriere i marinen i 2003. Skipet ble da, sammen med søsterskipene, solgt til sivile eiere i forbindelse med at Ramsund orlogsstasjon ble nedlagt. KNM Tjeldsund er gamle KNM Borgsund, KNM Reinøysund ble aldri bygget om. De fartøyene som ble bygget om er, KNM Borgsund, KNM Maursund og KNM Sørøysund. Borgsund fikk nytt navn da det ble en ny klasse etter den vesentlige ombyggingen, og de ombyggede fartøyne fikk benevningen Tjeldsundklasse.

Ombygging

[rediger | rediger kilde]

«Tjeldsund» var den første av de tre landgangsfartøyene som ble ombygd, og dermed ble klassenavnet for LGF-skvadronen sine fartøyer Tjeldsund-klassen. Fartøyet skiller seg litt fra KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund», en kan bl.a legge merke til at baugporten er to-leddet, dvs. at porten kan legge seg helt imot skroget akterover når den er åpnet.

Militær tjeneste

[rediger | rediger kilde]

KNM «Tjeldsund» fungerte sammen med sine søsterskip hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, og en infanteritropp med utstyr (ca. 40 mann) i banjere. Luften til banjerne og mannskapsområdene var filtrert som beskyttelse mot gass og nedfall. Fartøyet var flerfunksjonelt og kunne også brukes som minefartøy. Som bestykning hadde fartøyet tre stk. 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner, noe som kunne forsterkes med de transporterte troppenes våpen. Ofte var marinejegere og andre spesialstyrker i kompanier godt øvd i bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene gav bedre tilgang til vanskelig terreng eller situasjoner, hvor fly og andre transportmidler ellers var uaktuelt.

Sivil fart

[rediger | rediger kilde]

Fartøyet fungerer i dag[når?], i likhet med søsterskipene, fortsatt som flerbruksbåt. Det ble blant annet montert en Palfinger PK 120000 dekkskran med en kapasitet fra 6,2 til 0,56 tonn avhengig av utlegg fra 4,1 til 21,1 meter, (ref. bilde) på bakken for å gi større funksjonalitet som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner foretas. Hun har blant annet bidratt i forbindelse med brobyggingen mellom Kveøy og Kvæfjord kommune.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Thomassen, Marius (2000). 90 år under rent norsk orlogsflagg. xx#: Eide : I samarbeid med Sjøforsvarets forsyningskommando. ISBN 8251405998. 
Autoritetsdata