Johannes Dale (kjemiker)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Dale

Johannes Dale (født 30. mai 1923 i Haugesund, død 15. juli 2003 i Bærum) var en prisbelønt norsk kjemiker, ansett for å være blant verdens fremste innen stereokjemi.[1]

Etter examen artium 1943 og siv.ing. fra NTH 1948, var Dale ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt 1948-57 og det amerikanske Union Carbide si forskningsgrein i Brussel 1958-65. Sin dr.philos. fikk han i 1959. I 1966 overtok han professoratet i organisk kjemi ved Kjemisk institutt (UiO) etter svensken Salo Granowitz som bare satt ett år etter han i 1963 overtok for Endre Berner.

Dale hadde en rekke industrielle samarbeid og patenter,[2] som da han i 1986 patenterte et finkjemikal for borehull med Borregaard for bedre utnyttelse av oljeforekomster,[3] og mottok året efter Guldberg-Waage-medaljen.

Blant Dales kortere opphold nevnes California Institute of Technology, Pasadena 1951-52, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1957, gjesteprofessor ved Brandeis University, Massachusetts 1971, University of California, Los Angeles 1972, København Universitet 1976 og Hebrew University i Jerusalem 1985.

Utmerket[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Dale (1975). Stereokjemi og konformasjonsanalyse. Universitetsforlaget.  [221 sider. Oversatt til flere språk]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. (no) «Johannes Dale (kjemiker)» i Store norske leksikon
  2. «Boliven patentregister». [død lenke]
  3. Torill Nordeng (9.12.1986). «Med mosselukt bak øret». Aftenposten. 
Autoritetsdata