Inga Landgré
| Inga Landgré |
|---|
Inga Linnéa Landgré (født 6. august 1927 i Stockholm i Sverige, død 31. juli 2023 i Norberg i Västmanlands län) var en svensk skuespiller.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Inga Landgrés far var en musiker som slet med et alkoholproblem som belastet foreldrenes ekteskap. Moren var serveringsdame.[1] De ble skilt tidlig i 1930-årene, da Inga var bare fem fem år gammel. Hun var enebarn.[2]
Utdannelse, debut[rediger | rediger kilde]
Hun ble utdannet ved Calle Flygare Teaterskola og debuterte på scenen i 1943 ved Blancheteatern som Anja i Körbärsträdgården.[3] Samtidig fikk hun sine første filmroller - Landgrés filmdebut var i Ordet (1943), regissert av Gustaf Molander.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hun var engasjert ved Upsala Stadsteater, Norrköpings stadsteater, Riksteatern, Västernorrlands regionteater, Unga Klara og Dramaten. Det meste av livet var Landgré ansatt ved Stockholms stadsteater.[4]
I løpet av 1940-årene fikk hun som oftest gestalte uskyldige og romantiske unge kvinner, som i Pengar (1946, der hun spilte mot Nils Poppe) og Ingmar Bergmans debutfilm Kris (1946). Med tiden og alderen fikk Landgré spille mer modne kvinnelige rolleskikkelser. Hun sa selv at rollen i Bergmans Kvinnodröm (1955) var hennes første virkelige voksenrolle. Fortsettelsen av rollen kan sees i hennes tolkning som ridder Antonios Blocks hustru i Det sjunde inseglet (1957, - norsk: Det syvende segl. Ridderen ble spilt av Max von Sydow). Hun ble hyllet for sin teaterrolle som Ingrid i Sara Lidmans Job Klockmakares dotter (1957).[4]
På 2000-tallet deltok hun i film- og TV-produksjoner som Carin Mannheimers TV-drama Solbacken: Avd. E (2003), Nina Frisk (2007), hadde gjesteopptredender i fjernynsserier som Irene Huss, og spilte en mindre rolle i The Girl with the Dragon Tattoo (2011).[4]
I 1972 mottok Landgré Teaterförbundets Vilhelm Moberg-stipendium og i 1978 mottok hun De Wahl-stipendiet. I 2008 ble hun tildelt den kongelige medaljen Litteris et Artibus. I 2012 mottok hun det svenske filminstitutts hedersguldbagge.[4] I 2013 ble hun tildelt Teaterförbundets gullmedalje for «ekstraordinær kunstnerisk gjerning».
I 1962 ga Inga Landgré ut boken Vinterturné.[4] Inga Landgré var sommerleder i radioprogrammet Sommar i P1 den 3. august 2013.
Før valget i 2014 deltok Landgré i satireserien Valobservatören i P4; blant annet ble hun hørt som sistegangsvelger.[5] I januar 2018 var Landgré en av prisene -givere av gullbillen til årets film på Guldbaggegallarn sammen med Anita Wall og Lena Söderblom.
I oktober 2020 og i juli 2021 ble dokumentaren Om Inga vist på SVT, der Fanny Risberg tar Inga Landgré med på en tur til Hellas.[6] Risberg er datter av Landgrés svigersønn, Kenneth Risberg.
Ekteskap, politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Inga Landgré var gift med skuespilleren Nils Poppe fra 1949 til 1959. Paret hadde to barn, av hjem en også ble skuespillerinne.[7] I 1960-årene assisterte hun som en kurér for sin venn Andreas Papandreou, som senere ble statsminister i Hellas; hun bragte mikrofilm til mottakere i Hellas.[3]
Inga Landgré døde i Norberg den 31. juli 2023, i en alder av 95 år.[8]
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1943 – Ordet
- 1945 – Rosen på Tistelön
- 1946 – Driver dugg, faller regn (Driver dagg faller regn)
- 1946 – Penger (Pengar – en tragikomisk saga)
- 1946 – Mens porten var stengt (Medan porten var stängd)
- 1946 – Ballongen
- 1946 – Kris
- 1948 – Soldat Bom
- 1950 – Medan staden sover
- 1951 – Tull-Bom
- 1952 – Flyg-Bom
- 1953 – Dumbom
- 1957 – Det syvende segl (Det sjunde inseglet)
- 1957 – En drömmares vandring
- 1967 – Hugo och Josefin
- 1986 – Amorosa
- 1989 – Flickan vid stenbänken (TV-serie)
- 1992 – Kejsarn av Portugallien (TV-serie)
- 1997 – Skjærgårdsdoktoren (Skärgårdsdoktorn) (TV-serie)
- 2011 – The Girl with the Dragon Tattoo
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Inga Landgré». Sveriges Radio. 3. august 2013. Besøkt 4. mars 2017.
- ↑ «Inga Landgré - skådespelare och spion». Sveriges Radio. 9. april 2009. Besøkt 4. mars 2017.
- ↑ 3,0 3,1 «Generationer av erfarenhet har format henne». Svenska Dagbladet. 3. august 2004.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Qvist, P O. «Svensk Filmdatabas Inga Landgré». Svensk Filmdatabas. Besøkt 24. januar 2012.
- ↑ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=125&artikel=5948794
- ↑ «Om Inga». SVT. 23. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
- ↑ «Poppe ändrade sitt testamente på sin dödsdag». Aftonbladet. 21. desember 2000.
- ↑ Skådespelaren Inga Landgré har dött – blev 95 år gammal
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata