Ildrørsopp
| Ildrørsopp | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Suillellus luridus (Schaeff. : Fr.) Murrill | |||
| Synonymi | |||
| Boletis luridus | |||
| Populærnavn | |||
| Ildrørsopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Rørsoppordenen | ||
| Familie | Boletaceae | ||
| Slekt | Suillellus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Løvskog eller parker | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 |
Rørsopp |
 |
Hvelvet hatt |
 |
Tilvokste rør |
 |
Naken stilk Nettmasker |
 |
Mycorrhiza |
 |
Spiselig etter sterk varmebehandling. |
Ildrørsopp (Suillellus luridus) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Ildrørsopp er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Jacob Christian Schäffer i 1774, men har siden blitt rekategorisert. William Murrill plasserte den i gruppen suillellus. Synonymet Boletus luridus brukes også.[1]
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Fruktlegemets hatt kan bli mellom 5–20 cm bred. Unge eksemplarer er halvkuleformet, men blir etterhvert hvelvet. Fargen på hatthuden er som oftest oransjebrun til mørkebrun, men kan i visse tilfeller være olivenbrun. Hatthuden kjennes semsket eller fløyelsaktig og tørr, men oppleves klebrig i fuktig vær. Rørlaget under hatten er gult straks etter gjennomskjæring, av og til med et grønnlig skjær. Sett fra undersiden er rørlaget rødbrunt og det anløper blått ved trykk.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.
Stilken blir mellom 5–12 cm i høyden og 2–5 cm tykk. Den kan være rett eller den kan være tykkere i bunn enn på øverst. Stilken er bar, uten krage og slire, men har årenett. Årenettet er den enkleste måten å skille mellom ildrørsopp og blodrørsopp.[3] Steinsopper kan minne i fasongen, men de har et hvitt årenett, ikke svart, og rørlaget dens er beige til olivenbrunt.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Ildrørsoppen er ofte å finne i rik løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på kalkholdig jord.[3] Den er godt representert i Sverige (særlig på Gotland), i Danmark, i Storbritannia og i Slovenia og nordlige Kroatia. Den finnes også i Baltikum, i Spania, i Sentral-Europa og i Mexico i mindre grad.[4] I Norge er den sjelden, men den er observert ved Oslofjorden.[5]
Spiselig?[rediger | rediger kilde]
I rå tilstand, eller uten tilstrekkelig varmebehandling, er ildrørsopp giftig, men etter minst 10-15 minutters sterk varmebehandling regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6] Noen kan reagere ved inntak sammen med alkohol.[trenger referanse]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Nettmønstret stilk
-
Anløper blått
-
Fasongen minner om steinsopp
.jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Suillellus luridus - WPA Mushroom Club
- ↑ Side 31, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ↑ 3,0 3,1 Side 75-76, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ↑ Suillellus luridus (Schaeff.) Murri.. - Global Biodiversity Information Facility
- ↑ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
- ↑ Normlisten 2020 - Norges sopp- og nyttevekstforbund (pdf)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler ildrørsopp som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. |
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |