Ian Callaghan

Ian Robert Callaghan (født 10. april 1942 i Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller. Callaghan var en allsidig midtbanespiller, og er spilleren med flest kamper for Liverpool FC gjennom tidene. Til sammen spilte Callaghan hele 857 førstelagskamper for Liverpool, derav 640 i ligaen. På alle disse kampene fikk han kun ett eneste gult kort, og det i sin nest siste kamp for Liverpool i en omkamp i ligacupfinalen borte mot Nottingham Forest.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Callaghan kom fra Liverpools egen juniorstall, og debuterte for klubbens førstelag våren 1960. De to første sesongene spilte han bare sporadisk, men fra og med 1961/62-sesongen var han fast på laget – vanligvis på høyresiden på midtbanen. Samme sesong rykket Liverpool opp i 1. divisjon, og Callaghan ble etter hvert en nøkkelspiller på Bill Shanklys første storlag, som vant ligagull i 1964 og 1966. Han var også med på det engelske landslaget som ble verdensmestere i 1966, selv om det bare ble én kamp på ham i VM-sluttspillet. Dette var også et av Callaghans få øyeblikk i landslagstrøya. Han spilte nemlig bare fire A-landskamper i sin karriere.

På begynnelsen av 1970-tallet hadde Liverpool-stallen begynt å få en ganske høy snittalder, og da Shankly startet jobben med å bygge opp et nytt storlag, var det først og fremst Callaghan og Tommy Smith som ble igjen som kontinuitetsbærere fra det første storlaget. Callaghan vant sitt tredje ligamesterskap i 1973, og vant to nye ligagull i 1976 og 1977, etter at Bob Paisley hadde tatt over som manager.

Mot slutten av sin Liverpool-karriere, i 1977, var Callaghan med på å vinne Europacupen for serievinnere. Callaghan var fortsatt Liverpool-spiller året etter, da Liverpool forsvarte tittelen, men denne gangen måtte han se finalen fra tribuneplass. Callaghan forlot Liverpool i 1978, og avsluttet karrieren i Swansea og Crewe. Han hadde også et kort opphold som mulig spillende trener i den norske 4.-divisjonsklubben Sandefjord Ballklubb.^[1]