Henriette Obermüller-Venedey
Henriette Obermüller-Venedey |
---|
Henriette Obermüller-Venedey (1817–1893) var en tysk næringsdrivende, demokratiforkjemper, kvinnesaksforkjemper og deltaker i den badiske revolusjonen i 1848/49.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Henriette var datter av en tjenestemann i Karlsruhe. Som sine brødre var hun preget av farens kritiske innstilling til adel og presteskap. Faren oppfordret henne til skolegang, og hun tok i perioden 1823-1829 undervisning i naturvitenskap og klassiske språk (Altphilologie). I 1837 giftet hun seg med sin fetter Gustav Obermüller og reiste med ham til Le Havre, der han drev et migrasjonskontor. I 1845 reiste ekteparet tilbake til Baden og etablerte en vinhandel i Durlach.[1]
I Durlach ble hun leder av det revolusjonære Vereins der Demokratinnen Durlachs (Foreningen de kvinnelige revolusjonære i Durlach). Før slaget ved Waghäusel forærte hun den frivillige bataljonen «Durlacher Turner» en rød fane med tittelen «Seier eller død».[1]
-
Slaget ved Waghäusel 22. juni 1849.
I Baden organiserte hun politiske foreninger, møtte i stenderforsamlinger, holdt republikanske taler og forfattet revolusjonære skrifter. Under revolusjonen i Tyskland 1848/1849 deltok hun i oppstanden sammen med radikaldemokratene. Hun flyktet, men ble senere arrestert og satt i husarrest i to år.[2]
Etter at hennes første mann døde, giftet hun seg på nytt i 1854 med Jakob Venedey og reiste sammen med ham til Zürich. Sammen med ektefellen åpnet hun i 1860 et vertshus Rast- und Pflegehaus Venedey som sikret familieøkonomien. Hun ble politisk aktiv igjen og sto i opposisjon til samlingspolitikken til Preussen. Hun var medlem av Association Internationale des Femmes (den internasjonale kvinneorganisasjonen) og skrev for foreningens organ Journal des Femmes. Fra 1869 bodde ekteparet i Berlin. I 1870 reiste hun tilbake til Schwarzwald og holdt sykehus for sårede soldater. Allerede mens den fransk-/tyske krig raste tok hun til orde for forsoning med Frankrike. Etter at Jacob Venedey døde i 1871, trakk hun seg tilbake fra politikken og konsentrerte seg om oppdragelse av barna og driften av vertshuset. Hun engasjerte seg også i forvaltningen av sin manns etterlatenskaper.[3]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte regner henne og hennes mann Jakob Venedey blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Henriette Obermüller-Venedey». Stadt Karlsruhe. 26. juli 2022. Besøkt 24. mars 2025.
- ↑ 2,0 2,1 «Henriette und Jakob Venedey». demokratie-geschichte.de (på Deutsch). Besøkt 24. mars 2025.
- ↑ Biographie, Deutsche. «Venedey, Henriette (verheiratete) - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på Deutsch). Besøkt 24. mars 2025.