Henriette Obermüller-Venedey

Henriette Obermüller-Venedey

Henriette Obermüller-Venedey (1817–1893) var en tysk næringsdrivende, demokratiforkjemper, kvinnesaksforkjemper og deltaker i den badiske revolusjonen i 1848/49.

Liv og virke

Henriette var datter av en tjenestemann i Karlsruhe. Som sine brødre var hun preget av farens kritiske innstilling til adel og presteskap. Faren oppfordret henne til skolegang, og hun tok i perioden 1823-1829 undervisning i naturvitenskap og klassiske språk (Altphilologie). I 1837 giftet hun seg med sin fetter Gustav Obermüller og reiste med ham til Le Havre, der han drev et migrasjonskontor. I 1845 reiste ekteparet tilbake til Baden og etablerte en vinhandel i Durlach.

I Durlach ble hun leder av det revolusjonære Vereins der Demokratinnen Durlachs (Foreningen de kvinnelige revolusjonære i Durlach). Før slaget ved Waghäusel forærte hun den frivillige bataljonen «Durlacher Turner» en rød fane med tittelen «Seier eller død».

• 

  Slaget ved Waghäusel 22. juni 1849.

I Baden organiserte hun politiske foreninger, møtte i stenderforsamlinger, holdt republikanske taler og forfattet revolusjonære skrifter. Under revolusjonen i Tyskland 1848/1849 deltok hun i oppstanden sammen med radikaldemokratene. Hun flyktet, men ble senere arrestert og satt i husarrest i to år.

Etter at hennes første mann døde, giftet hun seg på nytt i 1854 med Jakob Venedey og reiste sammen med ham til Zürich. Sammen med ektefellen åpnet hun i 1860 et vertshus Rast- und Pflegehaus Venedey som sikret familieøkonomien. Hun ble politisk aktiv igjen og sto i opposisjon til samlingspolitikken til Preussen. Hun var medlem av Association Internationale des Femmes (den internasjonale kvinneorganisasjonen) og skrev for foreningens organ Journal des Femmes. Fra 1869 bodde ekteparet i Berlin. I 1870 reiste hun tilbake til Schwarzwald og holdt sykehus for sårede soldater. Allerede mens den fransk-/tyske krig raste tok hun til orde for forsoning med Frankrike. Etter at Jacob Venedey døde i 1871, trakk hun seg tilbake fra politikken og konsentrerte seg om oppdragelse av barna og driften av vertshuset. Hun engasjerte seg også i forvaltningen av sin manns etterlatenskaper.

Æresbevisninger

Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte regner henne og hennes mann Jakob Venedey blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.

Se også

• Det tyske demokratiets pionerer

Referanser

Autoritetsdata