Hans Richter (kunstner)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Hans Richter (kunstner)» har flere betydninger.
Hans Richter
Første internasjonale kongress for progressive kunstnere, Düsseldorf, 29.-31. mai 1922 Fra venstre til høyre: ukjent gutt, Werner Graeff, Raoul Hausmann, Theo van Doesburg, Cornelis van Eesteren, Hans Richter, Nelly van Doesburg, ukjent (De Pistoris?), El Lissitzky, Ruggero Vasari, Otto Freundlich (?), Hannah Höch, Franz Seiwert og Stanislav Kubicki.

Hans Richter (født 6. april 1888 i Berlin, død 1. februar, 1976 nær Locarno i Sveits) var en tysk-amerikansk maler, grafiker og eksperimentalfilmskaper med røtter i europeisk avant-garde og dadaismen.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Hans første tilknytning til moderne kunst var 1912, med Der Blaue Reiter og 1913 ved «Første høstsalonen» i galleriet «Der Sturm» i Berlin. Hans bilder fra 1914 viser innflytelse fra kubismen. Han bidro til tidsskriftet Die Aktion i Berlin.[1] Første separatutstilling var i München i 1916, og bladet ga ut et nummer med bred omtale.

Krigstjenesten ble kort. Han ble såret og fritatt videre tjeneste, flyttet til Zürich og ble dadaist. Han mente at kunstneren var forpliktet på å være politisk aktiv, motarbeide krig og støtte revolusjonen. Hans første abstrakte verker ble laget i 1917. Han ble venn med svensken Viking Eggeling, og de eksperimenterte med film sammen i 1918. Han var medstifter til Artistes Radicaux («radikale kunstnere») i Zürich 1919. Samme året laget han sitt første Prélude (orkestrering av et tema som ble utviklet gjennom 11 tegninger).

Han hevdet hardnakket at hans film fra 1921: Rhythmus 21 var verdens første abstrakte film. I virkeligheten var både de futuristiske italienerne Bruno Corra og Arnaldo Ginna mellom 1911 og 1912,[2] som nevnt i Futurist Manifesto of Cinema,[3] og tyske Walter Ruttmann med Lichtspiel Opus 1 fra 1920 var tidligere ute. Rhythmus 21 er likevel betraktet som en viktig film i dada-kunstens utvikling.

Richter dro tilbake til Berlin i 1922 og slo seg sammen med konstruktivistene. Han bidro også med essayer til tidsskriftet De Stijl og var medlem av Novembergruppen. 1923 – 1926 var han medutgiver av tidsskriftet «G» sammen med Werner Gräff og Ludwig Mies van der Rohe. Hans filmstudium Filmstudie fra 1926 var den første der han brukte elementer fra virkeligheten som monterte og omdefinerte abstrakte elementer.

Den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland fikk ham til å flykte via Nederland og Sveits allerede i 1933. Først i 1940 kom han seg videre til USA. Som dadaist var han selvskreven til å komme på listen over entartete kunst i 1937. Bare ett av hans verk er nevnt i beslagslisten.[4]

USA[rediger | rediger kilde]

Richter flyttet fra Sveits til USA i 1940 og ble etterhvert amerikansk statsborger. Han arbeidet som lærer ved filmteknikkinstituttet ved City College of New York.[1]

Mens han bodde i New York, regisserte han filmene Dreams That Money Can Buy og 8x8: A Chess Sonata i samarbeid med Max Ernst, Jean Cocteau, Paul Bowles, Fernand Leger, Alexander Calder, Marcel Duchamp, Man Ray og andre. Filmene ble delvis iscenesatt på plenen ved sommerhytta i Southbury, Connecticut.

I 1957, gjorde han de siste opptakene til filmen Dadascope med originaltekster av forfatterne: Hans Arp, Marcel Duchamp, Raoul Hausmann, Richard Huelsenbeck og Kurt Schwitters.

Etter 1958 tilbrakte han deler av året i Ascona og Connecticut og tok opp igjen malingen. Temaene han da tok opp var historiske.[1]

Richter skrev også en øyevitneskildring av Dadabevegelsen, kalt Dada: Art and Anti-Art[5] som også tok for seg hans tanker om Neo-dada. 1973 skrev han «Begegnungen, von Dada bis heute» (Møter, fra Dada til nå).

Richter var gift med fotografen Meta Erna Niemeyer (Ré Soupault). Han døde i Minusio, nær Locarno, Sveits.

Sammen med Oskar Fischinger, Walter Ruttmann og Viking Eggeling hører Hans Richter til de betydeligste representanter for tidlig abstrakt film i Tyskland

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Dadascope (1961)
  • 8 x 8: A Chess Sonata in 8 Movements (1957)
  • Dreams That Money Can Buy (1947)
  • Vom Blitz zum Fernsenhbild (1936)
  • Keine Zeit für Tränen (1934)
  • Hallo Everybody (1933)
  • Europa Radio (1931)
  • Neues Leben (1930)
  • Alles dreht sich, alles bewegt sich (1929)
  • Everyday (1929)
  • Rennsymphonie (1929)
  • The Storming of La Sarraz (1929)
  • Zweigroschenzauber (1929)
  • Vormittagsspuk («Ghosts Before Breakfast», med musikk av Hindemith) (1928)
  • Inflation (1927)
  • Filmstudie (1926) med musikk av Darius Milhaud
  • Rhythmus 25 (1925)
  • Rhythmus 23 (1923)
  • Rhythmus 21 (1921)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Haftmann, Werner (1978): Postscript to Dada: Art and Anti-Art, s. 220
  2. ↑ Futurist Cinema Arkivert 7. oktober 2002 hos Wayback Machine.
  3. ↑ «The Futurist Cinema Manifesto», 1916
  4. ↑ Listen inneholder også et nesten helt likt navn
  5. ↑ Richter, Hans (1965). Dada: Art and Anti-Art. Thames & Hudson. ISBN 0-500-20039-4. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foster, Stephen C. (1998): Hans Richter: Activism, Modernism, and the Avant-Garde, Cambridge, MA: MIT Press
  • Haftmann, Werner (1978): Postscript to Dada: Art and Anti-Art. Thames & Hudson. ISBN 0-500-20039-4.
  • Richter, Hans (2001): «Towards a New World Plasticism» i: Caws, Mary Anne: Manifesto: A Century of Isms, Lincoln, Nebraska and London: University of Nebraska Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hans_Richter_(kunstner)&oldid=193064»