Hans Paus (1710)
| Hans Paus |
|---|
Hans Paus (1710–1770) var en norsk jurist og historiker. Han var sønn av sogneprest Ludvig Christian Paus (1674–1745, Vadsø, og sønnesønn av prost Ludvig Paus (1652–1707)[1], og vokste opp i Vardø, og lærte både latin og moderne språk. Han flyttet til København i starten av 1740-årene og livnærte seg som forfatter og oversetter. Blant annet skrev han det største verket om naturrett som er utgitt på dansk. Om naturretten skrev han:
- «Da vore Love forpligter os til at giøre det gode og lade det onde, saa følger, at Naturens Lov skulle finde Sted, om man end ville foregive, at der var ingen Gud til. Saa at en Atheist og Guds Fornægter end derved skulde forpligtes.»[2]
Han var sorenskriver i Finnmark fra 1753. Hans juridiske og historiske forfatterskap var omfattende. På 1740-tallet arbeidet han mest med juridiske emner, og gav ut en bok om hevd i 1748 og verket om naturrett i 1749. Hans berømte Samling af gamle norske Love ble utgitt i to bind i København mellom 1751 og 1752. Det var første gang de gamle norske lovene ble samlet, og han presenterte en samling av forordninger som inneholdt en del som ikke finnes på trykk andre steder.
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo. 1949. s. side 622.
- ↑ Jørn Øyrehagen Sunde: Speculum legale - rettsspegelen (s. 180), Fagbokforlaget, ISBN 978-82-450-0090-0
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Hans Paus