Gustav Rasmussen (1895–1953)
| Gustav Rasmussen |
|---|
Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker.
Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett.[1] Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord.[2] Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949.[3] Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Gustav Rasmussen». Den Store Danske Encyklopædi (på dansk).
- ↑ Christiansen, Niels Finn (1993). Hartvig Frisch : mennesket og politikeren : en biografi (på dansk). København. s. 253–268. ISBN 87-7241-657-2.
- ↑ «Gustav Rasmussen». Store norske leksikon (på norsk).
- Articles with hatnote templates targeting a nonexistent page
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Danske utenriksministre
- Danske diplomater
- Danske ambassadører
- Ambassadører til Italia
- Danske jurister
- Mottakere av Dannebrogordenen
- St. Olavs Orden
- Personer fra Odense