Gustav Franz Wagner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Franz Wagner

Gustav Franz Wagner (1911–1980) var SS-offiser med graden Oberscharführer[1] og nestkommanderende ved den tyske dødsleiren Sobibór i Polen, der 250 000 jøder ble gasset i hjel under Aksjon Reinhardt. Han ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men flyktet til Brasil etter krigen hvor han senere ble arrestert og døde i fengsel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østerrike fortsatt forbudte – NSDAP i Wien. På grunn av illegale graffiti (hakekors) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til Det tyske rike for å unngå flere arrestasjoner.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig deltok Wagner i Nazi-Tysklands eutanasiprogram, Aktion T4; han var sendt til Hartheim ved Linz.[2]

Han var kjent som en av de mest brutale SS-mennene, og hørte til dem som valgte ut nyankomne fanger til arbeid i eller utenfor Sobibór. Selv om han ikke var i leiren under oppstanden høsten 1943, deltok han ved blant annet drapene på «arbeidsjødene» fra Treblinka som rev ned barakkene i Sobibór.

I Sobibór var Wagner kommandanten Franz Stangls nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i Treblinka, ble Wagner utnevnt til stedfortreder for Sobibórs nye kommandant, Franz Reichleitner. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Han slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.[3] Han var kjent som «udyret fra Sobibór» og «ulven».[4]

Innhentet i etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Wagner ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men klarte sammen med Franz Stangl å flykte til Brasil under pseudonymet «Günther Mendel». Wagner fikk fast oppholdstillatelse den 12. april 1950, og først i mai 1978 ble han avslørt av Simon Wiesenthal og identifisert på en politistasjon i São Paolo av den tidligere fangen Stanislaw Szmajzner[5] (1927-1989) som også hadde etablert seg i Brasil, og i 1967 gjenkjent Franz Stangl.[6]

Utleveringsbegjæringer fra Israel, Østerrike, Polen og Tyskland ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.[7] I et intervju med BBC i 1979 ga Wagner ikke uttrykk for verken anger eller samvittighetsnag, tvert om: «Det ble bare en jobb. Om kveldene snakket vi aldri om arbeidet vårt, vi bare drakk og spilte kort.»[8]

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i fengselet. På et fotografi ser man at han er drept av knivstikk.[9] Knivstikket er imidlertid i ryggen, noe som får dødsfallet til å fremstå som et drap. Szmajzner, som hadde fotografiet av den døde, var mistenkt for å stå bak,[10] også av sin medfange Esther Raab (1922-2015). De hadde begge overlevd Sobibór.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ A promise at Sobibor (s. 85)
  2. ↑ Klee 2007, s. 649
  3. ↑ Arad 1999, s. 191f
  4. ↑ «Gustav Wagner», tracesofwar.com
  5. ↑ Biografier over SS-menn, sobiborinterviews.nl
  6. ↑ A promise at Sobibor (s. 174)
  7. ↑ Felipe Abal og Janaina Santin: The «Beast of Sobibor» and his extradition by the Brazilian Supreme Court
  8. ↑ «Gustav Franz Wagner», findagrave.com
  9. ↑ Esther Raab, overlevende fange, intervju i 1992 (s. 8)
  10. ↑ [1] Trailer: The goldsmith and the Nazi, dw.com
  11. ↑ Shlomo – Der Goldschmied und der Nazi, dokumentar fra Norddeutscher Rundfunk

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Yitzhak Arad: Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps, Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing (på engelska). New York: Cambridge University Press. 2005. ISBN 0-521-53854-8. 


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Gustav_Franz_Wagner&oldid=570710»