Gunnar Horn (geolog)
| Gunnar Horn |
|---|
Gunnar Hansen Horn (født 25. juni 1894 i Kristiania, død 15. juli 1946 på Kapp Linné)[1] var en av landets fremste geologer, kjent da han ledet ekspedisjonen som fant leiren etter Andrées ballongferd på Kvitøya.
Han var bergingeniør fra NTH 1916, studerte ved Royal School of Mines i London frem til 1920, og drev oljeleting for et engelsk oljeselskap i Trinidad og Venezuela 1920-23. Med Johan Braastad lette han i 1925 etter olje i Det kaspiske hav. I 1928 mottok han en doktorgrad fra Technische Universität Berlin på en avhandling om svalbardkullenes petrografi. Fra 1929 til sin død var han ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og oppdaget tilfeldigvis leirrestene fra Andrées ballongferd på Bratvaag-ekspedisjonen sommeren 1930 for å annektere Victoriaøya på Frans Josef Land. Som hobby bedrev Horn Hansen karst-topografi over kalkstens-grottene i Nordland. I 1945 ble han leder for Norges naturvernforbund. Han døde uventet på en ekspedisjon med skuta «Mari» for å gjenopprette Isfjord radio samt utplassere nye fyrlykter langs vestkysten av Svalbard. Hans far var arkitekt og overlærer Finn Horn.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Gunnar Horn (1920). «Petrografisk undersøkelse av Svalbardkullene». Norsk geologisk tidsskrift: 465-466.
- Geologisk beskrivelse over Bjørnøya (1925). Med Anders K. Orvin.
- Beiträge zur Kenntnis der Kohle von Svalbard (Spitzbergen und der Bäreninsel) (Dybwad, 1928)
- «Gunnar Horn fortæller om sine indtryk fra Bjørnøya, Svalbard og Frans Josefs Land». Bergen Aftenblad. 20.1.1929. Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
- Gunnar Horn (juli 1931). «Franz Josefs Land». Norge, tidsskrift om vårt land. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Gunnar Horn (1947). «Karsthuler i Nordland». Norges geologiske undersøkelse, også utgitt på Aschehoug (165).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ (no) «Gunnar Horn (geolog)» i Store norske leksikon