Gunnar Halle (offiser)
- For fotballspilleren med samme navn, se Gunnar Halle.
| Gunnar Halle |
|---|
Gunnar Halle (født 19. november 1907 på Nesodden, død 29. oktober 1986) var en norsk offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen hadde han ledende stillinger i Forsvaret og bidro til utbyggingen av Luftforsvaret.
Utdannelse og sivilt virke
[rediger | rediger kilde]Halle ble student i 1925 og tok fra 1926 til 1927 Hærens Flyveskole.[1] Han studerte deretter fra 1928 ved maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han gikk ut i 1932. Halle arbeidet fra 1934 som ingeniør ved Arendal Smelteverk.[2] Gunnar Halle var bror av Frode Halle.[3]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940, mot slutten av kampene i Sør-Norge, var Halle med i en gruppe flygere ledet av Bjarne Øen som forlot Norge om bord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy (Møre og Romsdal) den 6. mai til Storbritannia [4] der han og fire andre nordmenn en stund gjennomgikk trening med en treningsskvadron i Royal Air Force med tanke på å bli satt inn i kampene i Nord-Norge. Men da kampene der opphørte, ble nordmennene trukket fra opplæringen.[5] Halle var i den første puljen som ble sendt til Little Norway i Canada[6]. Der var han som ingeniør med på utbyggingen[7] av leiren. Han var også instruktør, både i Toronto og ved den videregående opplæringen ved RCAF-basen i Moose Jaw.[8]
Etter en tid i RAF Ferry Command, der han fraktet fly over Atlanteren, kom han i oktober 1942 til 76 Squadron, en Halifax-skvadron i RAFs Bomber Command. Der fløy han 30 tokt, det vanlige antall i en tjenesteperiode i en bombeflyskvadron. Samtlige av disse toktene så nær som ett fløy han med Krigskors-mottaker Hallvard Vikholt som navigatør.[9]
I hvileperioden som fulgte en avtjent tjenesteperiode, eller «tour of operations», kunne man bli plassert i stabsarbeid. Halle ble tilknyttet Forsvarets Overkommandos fjerde kontor, kjent som FO IV. Der hadde Halle kommet i kontakt med arbeidet til Kompani Linge. Så da tiden var inne for en ny tour, søkte Halle seg til 161 (Special Duty) Squadron. Også der fløy han Halifax, men i stedet for bomber ble det sluppet agenter og utstyr til motstandsarbeidet i blant annet Frankrike og Norge. I 161 Squadron ble han Flight Commander for B-Flight.[10]
I statsråd 25. august 1944 ble major Halle tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats som Flight Commander i 151. Bomber Squadron [sic].[11] Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Han ble overrakt Krigskorset etter freden, i en seremoni på Slottet i september 1945 da kong Haakon dekorerte en rekke personer for deres krigsinnsats.[12]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter krigen var Halle fra 1946 til 1947 luftfartsinspektør i Luftfartsdirektoratet.[13] Han gikk deretter tilbake til Luftforsvaret og gjorde stabstjeneste inntil han i 1952 ble flyattaché ved Norges ambassade i Storbritannia.[1] Halle vendte i 1954 tilbake til Norge og ble sjef for Horten Flyfabrikk, der han var til 1958.[1] Han gjennomførte i 1955 kurs i administrasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole og tok fra 1957 til 1958 NATO Defence College i Paris.[1]
I 1958 ble han utnevnt til oberst, da han en tid var midlertidig generalinspektør for Flyvåpenet.[2]. Fra 1962 til 1965 var han leder for den sivile flyhavarikommisjonen.[1] Halle var fra 1965 til 1972 sjef ved Rygge flystasjon.[1] Han gikk av med pensjon i 1972.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til Krigskorset med sverd ble Halle tildelt en rekke andre norske og utenlandske ordener og utmerkelser.[14] For sin krigsinnsats, ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje[15].
Av britene ble han hedret med Distinguished Flying Cross - senere også med spenne - 1939–1945 Star, Air Crew Europe Star og France and Germany Star. Under sin tid som flyattaché ved Norges ambassade i England, ble han også tildelt Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje[15].
Fra Frankrike ble han tildelt Croix de guerre 1939–1945, og ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av den franske Æreslegionen[15].
Halle ble også utnevnt til kommandør av 1. klasse av Finlands løves orden, og samme grad i den iranske Tadj-ordenen. Halle ble også innehaver av 2. klasse av den tunisiske Republikkens orden[14][15].
Halle hadde ellers idrettsmerket i gull og statuetten, skimerket i gull og Forsvarsdepartementets premie [for skyting med pistol, sannsynligvis].[15]
_-_ribbon_bar.gif){kind=link}
_Iran.png){kind=link}
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Hvem er Hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 183.
- ↑ 2,0 2,1 Nekrolog, Aftenposten, 5. november 1986, s. 15.
- ↑ Prost Wilhelm Frimann Koren: 21. februar 1842 - 21. februar 1942. Oslo. 1942.
- ↑ Ragnar Ulstein: Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund' 2 utgåva.
- ↑ Meyer:Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, s. 158
- ↑ Ragnar Wold: Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940-45, Oslo: Damm, 1990, s. 32.
- ↑ Hjalmar Riiser-Larsen: Femti år for kongen, s. 217
- ↑ Meyer, s. 187
- ↑ Vera Henriksen: Luftforsvarets historie–fem år i utlegd, s. 351
- ↑ Jon Tvedte:Flyvningen–det moderne eventyr, s. 133, 134
- ↑ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 127–128.
- ↑ 58 krigsdekorasjoner utdelt på Slottet i går, Verdens Gang, 21. september 1945, s. 1.
- ↑ Morten Malmø (red.): Norge på vingene! Luftfartsverkets jubileumsbok, Oslo: Andante forlag, 1997, s. 46 og 112.
- ↑ 14,0 14,1 Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 222.
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 Gunnar Halles militære rulleblad