Fredrik Vilhelm von Buxhoevden

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Vilhelm von Buxhoevden
TroskapRusslands flagg Det russiske keiserdømmet
Tjenestetid17641809
EnhetDen keiserlige russiske hær
Deltok iDen russisk-tyrkiske krig (1768-1774)
Den russisk-svenske krig (1788–1790)
Napoleonskrigene
Finskekrigen

Fredrik Vilhelm von Buxhoevden (russisk: Федор Федорович Буксгевден) (født 2. septemberjul./ 13. september 1750greg. i Saaremaa, død 23. augustjul./ 4. september 1811greg. ved Kullamaa) var en tysk adelsmann og russisk general og greve, mest kjent for sin ledelse av de russiske styrkene under finskekrigen 1808-1809.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fredrik Vilhelm von Buxhoevden nedstammet fra en gammel tysk baltisk slekt fra Livland, opprinnelig fra Niedersachsen, hvor blant andre Albert av Riga var en fjern slektning. Buxhoevden fikk stilling i Den keiserlige russiske hær allerede i 1764 og deltok fremgangsrikt i den Den russisk-tyrkiske krig. I 1770 ble han utnevnt til fenrik ved fortifikasjonstroppene. Etter å ha giftet seg «fornemt» steg han raskt i gradene, ble oberst i 1783 og generalmajor i 1789.

Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) kommanderte Buxhoevden en brigade og unnsatte Viborg og Fredrikshamn og han deltok også i det første slaget ved Svensksund den 24. august 1789. I den russisk-polske krig tjenestegjorde han i 1793-1794 som divisjonsgeneral og ble etter den fremgangsrike krigen militærguvernør i det erobrede Warszawa. Han ble også adlet som greve i Pommern, samme tittel fikk han også året etter i Russland. Karrieren fortsatte med utnevnelser til generalløytnant og overkommandant i St. Petersburg i 1797, men allerede året etter falt han i unåde hos tsar Paul I og måtte trekke seg tilbake til sine gods, hvor han var guvernør for det russiske Guvernementet Livland en periode i 1803–1807.[1]

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Etter tsar Paul Is død ble Buxhoevden av den nye tsaren Aleksander I gjeninntatt i tjeneste og deltok i Napoleonskrigene. I 1805 hadde han kommando over de alliertes venstre flanke i det viktige slaget ved Austerlitz. Høsten året etter ble han øverstkommanderende i Østpreussen men etter noen mindre vellykkede slag ble han erstattet av general Bennigsen. Etterfølgeren tapte imidlertid i det viktige slaget ved Friedland i juni 1807 og ved det fikk Buxhoevden tilbake sin tidligere kommando.

Finskekrigen[rediger | rediger kilde]

Før angrepet på den finske delen av Sverige fikk Buxhoevden stillingen som øverstkommanderende, noe av grunnen kan ha vært hans relativt vellykkede kommando i Østpreussen hvor han viste diplomatiske evner. Den innledende fremrykkingen i finskekrigen gikk raskt, Åbo ble inntatt av hovedstyrken etter en måned, i mars 1808 og Buxhoevden etablerte sitt militære hovedkvarter og sitt sivile administrasjonssenter der, mens beleiringen av festningen Sveaborg lyktes for russerne. I diktet «Landshövdingen» av Johan Ludvig Runeberg skildres møtet mellom Buxhoevden og landshövdingen Wibelius.

Utover våren og sommeren gikk de svenske styrkene til motangrep og en presset Buxhoevden inngikk en våpenhvileavtale i Lohteå i den 29. september 1808, noe som vakte stor misnøye i St. Petersburg. Etter våpenhvilens opphør fortsatte kampene og Buxhoevden bekreftet i november Konvensjonen i Olkijoki, samme måned fikk han avskjed grunnet sykdom. Kommandoen over de russiske styrkene i Finland ble overtatt av general Bogdan von Knorring.

Etter freden i Fredrikshamn ble Buxhoevden utnevnt til generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland og hans ettermæle i stillingen var at han var rettvis og edelmodig.

Han døde i 1811 på sitt gods i Lode i dagens Estland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata