Fredrik Vilhelm IV av Preussen
| Fredrik Vilhelm IV Konge av Preussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Barn | Ingen | ||
| Annet navn | Friedrich Wilhelm | ||
| Regjeringstid | 7. juni 1840 - 2. januar 1861 | ||
Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (1795–1861) var konge av Preussen fra 1840 til 1861.
Han avslo å ta i mot Frankfurtparlamentets valg som keiser i 1849, og revolusjonen stoppet deretter opp. Siden fulgte i hans embetstid, den reaksjonære æra i Preussen. I 1858 ble han rammet av slag, og hans bror Vilhelm I overtok som regent. Selv fortsatte han formelt som konge helt til sin død.[1]
Han huskes i Norge for sin rolle ved nyreisningen av Vang stavkirke i Karpacz.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Etter det prøyssiske nederlaget for Napoleon ved Jena og Auerstedt i 1806 måtte den prøyssiske kongefamilien flykte til Königsberg. I 1810 fikk Fredrik den senere utenriksminister Friedrich Ancillon som lærer. Han utøvde stor innflytelse på ham.[2]
Den 23. november 1823 giftet han seg med Elisabeth Ludovika av Bayern. Det medførte visse konfesjonelle vanskeligheter ettersom Elisabeth var katolikk og ikke ville konvertere. Den prøyssiske kongen ville til å begynne med ikke akseptere en katolsk kronprinsesse, men Fredrik Vilhelm klarte å få ham til å akseptere Elisabeth. Hun konverterte imidlertid i 1830.
Kongegjerningen[rediger | rediger kilde]
Fredrik Vilhelm tiltrådte tronen i 1840 og hans første regjeringshandlinger var preget av forsonlighet og frisinn. Han ga blant annet amnesti gitt dem som var blitt dømt for høyforræderi, de fengslede katolske erkebiskoper ble løslatt fra fengsel og større trykkefrihet ble innrømmet.
De prøyssiske stendenes anmodning om en ny konstitusjon ble imidlertid avslått og hans forsøk i 1847 på å inngå kompromiss med de liberale krefter ved å tilkalle en forent landdag tilfredsstilte ikke opposisjonen.[trenger referanse] Misnøyen med kongen vokste stadig mer, og den 18. mars 1848 utbrøt et opprør i Berlin. Selv om det militære kunne slå ned opprøret gikk Fredrik Vilhelm de liberale krav i møte, og en prøyssisk nasjonalforsamling ble etablert. Han ble snart misfornøyd med denne.
Fredrik Vilhelm utferdiget en ny forfatning som begynte å gjelde i 1850.
Frankfurtforfatningen[rediger | rediger kilde]
Frankfurtparlamentet valgte i 1849 Fredrik Vilhelm til Tysklands keiser, slik Frankfurtforfatningen hadde foreskrevet. Kongen avslo imidlertid å ta imot valget, noe som førte til at gjennomføringen av forfatningen stoppet opp. En av grunnene kan ha vært at kongen ikke aksepterte folkesuverenitetsprinsippet som preget forfatningen, men at han kun ville regjere «etter Guds nåde» («vor Gottes Gnaden»).[3]
Det tyske forbund[rediger | rediger kilde]
Ved traktaten i Olmütz forlot Preussen den føderale Erfurtunionen og gjenopprettet i stedet Det tyske forbund. Under sine siste år ga han stor innflytelse til sine reaksjonære rådgivere,[trenger referanse] ministerpresident Otto Theodor von Manteuffel og general Leopold von Gerlach.
Slagtilfelle[rediger | rediger kilde]
Som følge av et slag som gjorde ham fysisk og mentalt skadet, overlot han i 1857 regjeringsansvaret til sin bror Vilhelm. Broren ble utnevnt til regent i 1858.
Fredrik Vilhelm og hans hustru Elisabeth Ludovika hadde ingen barn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Frederick William IV | Prussian King & Reformer | Britannica». www.britannica.com (på English). 1. januar 2024. Besøkt 17. januar 2024.
- ↑ Svensk uppslagsbok. Lund 1929
- ↑ Jäkel, Marcel. "Die »Paulskirchenverfassung« der Frankfurter Nationalversammlung: Umstände und Grundzüge ihrer Entstehung, Inhalte und historischen Bedeutung" JURA - Juristische Ausbildung, vol. 41, no. 3, 2019, pp. 231-243. https://doi-org.wikipedialibrary.idm.oclc.org/10.1515/jura-2018-2052
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata