François-Joachim de Pierre de Bernis

Bernis vant seg et høyt renommé i Paris som skald, og kom herigjennom i gunst hos Madame de Pompadour. Han ble i 1751 sendt som fransk sendebud til Republikken Venezia og var statssekretær for utenriksærender 1757–1758.

I 1758 ble Bernis kardinal, 1764 erkebiskop av Albi og i 1769 fransk sendebud til Roma, der han etter den franske revolusjon i 1789 bistod franske flyktinger.

I 1744 var han blirr medlem av Det franske akademi. Hans Mémoires et lettres ble publiserte i 1878.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Biskop Giovanni Battista Scanaroli (Scannaroli) (1579-1664) *1630
Kardinal Antonio Barberini, jr. .S.Il.Hieros. (1607-1671) *1655
Erkebiskop Charles-Maurice Le Tellier (1642-1710) *1668
Erkebiskop Jean-Baptiste-Michel Colbert de Saint-Pouange (1640-1710) *1675
Biskop Olivier Jégou de Kervilio (1763-1731) *1694
Erkebiskop Louis de La Vergne-Montenard de Tressan (1670-1733) *1718
Kardinal Paul d'Albert de Luynes (1703-1788) *1729
Kardinal François-Joachim de Pierre de Bernis (1715-1794) *1670^[1]

Autoritetsdata