Den nye utformingen av det norske riksvåpenet og riksseglet ble presentert av NTB (Norsk Telegrambyrå) i en kort artikkel som ble gjengitt i flere aviser i mai 1944, deriblant i Hedemarkingen, og Nationen lørdag 6. mai 1944, der følgeteksten var denne:

Norges riksvåpen og riksegl ført tilbake til sin gamle stil.

Ved Ministerpresidentens vedtak er det norske riksvåpen og rikssegl no ført tilbake til sin gamle stil, overensstemmende med dets opprinnelse. Den heraldiske utformning er foretatt av byfogd W. F. K. Christie, og den kunstneriske utførelse av tegneren Harald Damsleth.

På anmodning fra NTB har byfogd Christie gitt en oversikt over riksvåpenets historie, hvorav vi her gjengir et utdrag:

Den gylne løve på rød bunn ble benyttet som kongevåpen allerede av Håkon Håkonssøn i 1220. Også Skule Bårdssøn brukte dette våpen etter at han på Øreting i 1238 hadde latt seg hylde som konge. Da Erik Magnusson i 1280 ble kronet, gav han i sitt skjold og segl løven øks og krone. I 1299 ble dette våpen ved Håkon V Magnussøn Norges riksvåpen i et trekantet skjold på rød bunn og en gyllen, kronet løve, holdende en øks med sølvernt blad.

Ned gjennom tidene ble våpnet underkastet forandringer alt etter stilarter og smak. Våpnet blir etter hvert forkvaklet og mister sitt gamle, gode preg. Øksen går endog over til å bli en hellebard så lang at løven står på den med alle fire bein. I 1844 skulde Oscar I foreta en revisjon av riksvåpnet. Resultatet var nedslående. Løven ble naturalistisk og fikk et uheldig utseende, og skjoldet ble modernisert. Slik fortsatte det med litt pynting på det hist og her helt til 1905. Under den nasjonale stemning i 1905 ble det vesentlig på foranledning av byfogd Christie reist krav på å få riksvåpnet gjenreist i riktig heraldisk form. Saken vakte stor interesse. Og ved kgl. resol. 14. des. 1905 ble riksvåpnet vedtatt overensstemmende med tegning av Eilif Petersen. Våpnet ble hverken heraldisk eller kunstnerisk tilfredsstillende, men var dog et skritt i den riktige retning.

I 1917 fikk vi plutselig en ny framtoning. Løven var da blitt til nærmest et fabeldyr, og våpnet led av heraldiske og stilistiske feil. I vedtak av 18. desember 1943 har Ministerpresident Quisling fattet ny bestemmelse om Norges riksvåpen. Dette er no gjennomført etter heraldikens lover en oppreist gotisk løve med hevet øks (bile) i trekantet gotisk skjold og med åpen krone over, i tilknytning til kroner vi kjenner helt fra Håkon Håkonssens, Magnus Lagabøters og Erik Magnussons segl.

I forbindelse hermed har Ministerpresidenten også latt utarbeide nytt rikssegl. Som på de gamle kongesegl gjengir også dette nye rikssegi riksvåpnet innfelt i en gotisk rose av bueornamenter med «vaffelbunn» det hele omgitt av innskriften + NORGES: RIKES: SEGL + i gotiske bokstaver. Først no er det lykkes å få det norske riksvåpen og rikssegl gjenoppbygd på gammel grunn i samsvar med dets opprinnelse 650 år tilbake, i tilforlatelig heraldisk form og tydelig talende, slik at det bærer bud om rikets elde, folkets kultur og samfunnets historie.