Farvel, min konkubine
Farvel, min konkubine (romanisert originaltittel: Ba wang bie ji) er et kinesisk romantisk periodedrama fra 1993 regissert av Chen Kaige. Filmen er basert på Lilian Lees bok med samme tittel. Hun var også med å skrev filmens manus. Filmen skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien ses fra perspektivet til to gutter som går på en hard skole for å bli med i Pekingopera. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og de konflikter som oppstår nå den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne. Hovedrollene spilles av Leslie Cheung, Zhang Fengyi og Gong Li.
Farvel, min konkubine ble meget godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Gullpalmen og FIPRESCI-prisen ved Filmfestivalen i Cannes. Den ble tildelt BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film og en Golden Globe for beste utenlandske film. Det ble nominert til Oscar i klassen beste utenlandske film.[1]
Regissør Chen Kaige fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen. Han blir ofte omtalt med det som går under betegnelsen Kinas femte generasjon filmskapere.[2]
Handling
Filmen følger de to guttene Douzi og Shitou som helt fra barndommen av blir lært opp i Kinas høyt aktede skuspillertradisjoner. Det er en ekstremt tøff vei de må gå før begge oppnår å bli med i den sagnomsuste og prestisjetunge Peking-operaen, og underveis oppstår det et intimt bånd mellom de to som viser seg å være sterkere enn de aner. Når Shitou begynner å vise interesse for den prostituerte kvinnen Juxian, blir det åpenbart for Douzi at han nærer mer enn et nært vennskap.
Helt fra 1924 til 1977 skildres hovedpersonene gjennom en periode med stadig omveltning; fra krigsherrenes tid, gjennom kulturrevolusjonen, den japanske invasjonen og kommunistenes maktovertagelse og til Maos død.
Om filmen
Tematisk sett handler filmen om forgiftede mellommenneskelige forhold. Personenes følelsesmessige problemer har sin rot i samfunnets både fysiske og psykiske mishandling av barn, en videreutvikling av et undertema fra de tidlige filmene om undertrykkelse/indoktrinering av barn og ungdom.
Filmen kjennemerkes av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen sees gjennom et slør og antyder en slags dekadent overdådighet.[3]
Den ble funnet for kontroversiell for de kinesiske myndighetene og ble derfor forbudt vist i Kina i 1993. Mye av årsaken lå i at den satte kommunistregimet i et dårlig lys, samt filmens homoseksuelle tema.[4]
Anmelderne
Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne.[5] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer.[6]
Filmen fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder,[7] mens VGs anmelder gav den fem. Sistnevnte beskrev filmen som en «blodfull og brutal kronikk over tre menneskers liv - levende integrert i en forrykende fremstilling av Kinas historie gjennom et halvt århundre».[8] Dagbladets videoguide skrev i 1996 at denne filmen igjen bekreftet at Kina hadde etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område.[9]
Den står oppført i boka 1001 filmer du må se før du dør.
Utmerkelser
- Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes (1993)[1]
- FIPRESCI ved Filmfestivalen i Cannes (1993)
- BAFTA for beste ikke-engelskspråklige film (1994)
- Golden Globe for beste utenlandske film. (1994)
- Boston Society of Film Critics Awards for beste utenlandske film. (1993)
- Camerimage (silver frog) (1993)
- London Critics Circle Film Awards for beste fremmedspråklige film. (1995)
- Los Angeles Film Critics Association Awards for beste utenlandske film. (1993)
- Mainichi Film Concours (1995)
- National Board of Review for beste fremmedspråklige film. (1993)
- New York Film Critics Circle Awards for beste fremmedspråklige film. (1993)
- New York Film Critics Circle Awards for beste kvinnelige birolle (Li Gong) (1993)
- Political Film Society (spesialprisen). (1994)
I rollene
- Leslie Cheung: Cheng Dieyi ("Douzi")
- Zhang Fengyi: Duan Xiaolou ("Shitou")
- Gong Li: Juxian
- Lu Qi: Mester Guan
- Ying Da: Manager
- Ge You: Mester Yuan
- Li Chun: Xiao Si (i tenårene)
- Lei Han: Xiao Si (som voksen)
- Tong Di: Zhang
- Ma Mingwei: Douzi (som barn)
- Yin Zhi: Douzi (i tenårene)
- Fei Yang: Shitou (som barn)
- Zhao Hailong: Shitou (i tenårene)
- Li Dan: Laizi
- Jiang Wenli: Douzis Mutter
- Zhi Yitong: Aoki Saburo
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 www.imdb.com https://www.imdb.com/title/tt0106332/awards/?ref_=tt_awd. Besøkt 28. april 2026.
- ↑ «Chen Kaige». IFFR EN (på English). Besøkt 28. april 2026.
- ↑ Sødtholt, Dag (2009). «Den kinesiske filmrevolusjonen». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 6. juni 2009. «Chen la her om til en forførerisk, uhyre lekker filmatisk stil, kjennemerket av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen var som sett gjennom et slør og antydet en slags dekadent overdådighet.»
- ↑ «'Farewell My Concubine'». www.washingtonpost.com. 1993. Besøkt 28. april 2026.
- ↑ «Farewell My Concubine | Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (på English). Besøkt 28. april 2026.
- ↑ Ebert, Roger (29. oktober 1993). «Farewell My Concubine». Chicago Sun Times. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 6. juni 2009. «Like such dissimilar films as "Dr. Zhivago" and "A Passage to India," it took me to another place and time, and made it emotionally comprehensible. This is one of the year's best films.»
- ↑ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980049239
- ↑ Sand, Ellen Margrethe (23. april 1994). «Sterkt skjebnedrama». VG. Besøkt 18. juni 2009.
- ↑ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960020691&tag=item&words=min%3Bkonkubine
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata