Erik Krag

Erik Krag

Erik Krag (født 13. januar 1902 i København, død 13. mai 1987 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker og professor, kjent for sine studier av russisk litteratur.

Etter examen artium (1920) studerte han slavisk litteratur og tok magistergrad på Gogols psykologi (1926), samt doktorgrad (1932). Derpå ble han landets første dosent og lærer i slaviske språk ved Universitetet i Oslo (1938–1946) og deretter professor i europeisk litteraturhistorie (1946–1970; se liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO). Krag oversatte flere verk fra russisk. Erik Krag ble i 1942 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1959 til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur der han var preses fra 1965 til 1967. Fra 1971 var han æresmedlem i Nordisk Slavistforbund.

Han var sønn av forfatterparet Thomas Peter Krag (1868–1913) og Iben Nielsen (1878–1950) samt bror til slektsforsker Hans Krag (1904–84). Moren giftet seg igjen i 1912 med forfatteren Hjalmar Christensen. Erik selv ble gift i 1927 med Sonja Krjukova (1904–2001), datter av overlege Mikhail Krjukov (1866–1927) og Jelena Afonina (1873–1949).

Se Krag (slekt) for mer om farsslekta.

Utgivelser

• Ottar Wreike (1922). Roman.
• Kampen mot Vesten i russisk åndsliv (Universitetsforlaget 1932 og 1990). Dr.avhandling.
• Leo Tolstoj (Gyldendal, 1937). Biografi.
• En liten manns bryllup (1952). Komedie, skuespill.
• Dostojevskij (Gyldendal, 1962). Oversatt til engelsk.
• Den barnløse (1966). Tragedie i fem akter.
• Russisk teater, et tverrsnitt (1971) med Geir Kjetsaa og Erik Egeberg.

Se Digitale bøker av Krag hos Nasjonalbiblioteket

Oversettelser

• Gogol, Døde sjeler (1927)
• Heinrich von Kleist, Michael Kohlhaas (1930)
• Leo Tolstoi, Krig og fred (1931)
• Dostojevskij, Min onkel og hans excellense (1945)

Eksterne lenker

• Erik Krag i Norsk Oversetterleksikon

Autoritetsdata