Emneknaggaktivisme
 |
Emneknaggaktivisme (engelsk: hashtag activism) henspiller på Twitters bruk av emneknagger for aktivisme på internett,[1][2][3][4] og består i støtte til en sak ved blant annet å like og dele på sosiale medier som Facebook og Twitter. Målet med emneknaggaktivisme er å dele visse saker med venner og følgere, i håp om at de også vil dele informasjonen.[5] Dette fører til en utbredt diskusjon og åpner opp for at endringer kan skje. Emneknagger har også blitt brukt til å debattere og gjøre folk oppmerksomme på sosiale og politiske problemstillinger.[6] De kan ses på som en måte å hjelpe eller starte en revolusjon ved å øke antall støttespillere fra hele verden som ikke har hørt om saken.[7] Det lar folk diskutere og kommentere rundt en emneknagg. Emneknaggaktivisme åpner opp for å utvide kommunikasjonen og gjøre det demokratisk hvor alle har en måte å uttrykke sine meninger.[7] Noen eksempler er #MeToo og #FakeNews.
Emneknaggaktivisme har mottatt kritikk fra både kritikere og støttespillere. Noen støttespillere argumenterer for at det er en god idé å bruke aktivisme på sosiale medier fordi det åpner opp for kontakt med mennesker fra hele verden på kort tid.[8] Kritikerne stiller derimot spørsmål om denne formen for aktivisme fører til reell endring, ettersom brukerene indikerer at de bryr seg, i stedet for å gjøre konkrete tiltak for å utgjøre en forskjell.[9]
Historie[rediger | rediger kilde]
Emneknagger ble foreslått av Chris Messina, tidligere utvikler for Google, i 2007.[10] Han ønsket å skape en plattform hvor folk kunne ha organiserte samtaler. Plattformen skulle være lett tilgjengelig på telefonen og enkel å bruke. Målet hans var å ha en åpen kode hvor folk ble oppmuntret til å uttrykke sine meninger fritt om hva de tenkte om emnet.[10] Hans visjon kan nå ses gjennom bruken av emneknaggaktivisme.
Den eldste kjente omtalen av begrepet er fra The Guardian i 2011, der det ble nevnt i sammenheng for å beskrive Occupy Wall Street-protester.[11] Emneknaggen ble brukt for å koordinere samtaler på nett, finne støttespillere, samt å arrangere spontane protester.[12] Siden den gang har begrepet blitt brukt til å referere til bruken av emneknagger på sosiale medieplattformer, som Twitter, Facebook, Instagram og Tumblr. Et skifte har skjedd blant aktivistene for å delta i interaktiv kommunikasjon på internett.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «George Will: Hashtag Activism "Not Intended To Have Any Effect On The Real World"». Real Clear Politics. Besøkt 12. mai 2014.
- ↑ Carr, David (25. mars 2012). «Hashtag Activism, and Its Limits». The New York Times. NYtimes. Besøkt 12. mai 2014.
- ↑ «#BringBackOurGirls: Why hashtag activism has its critics». Mediaite. Besøkt 12. mai 2014.
- ↑ Taibi, Catherine (11. mai 2014). «Fox News Panel Slams #BringBackOurGirls Hashtag Activism». Huffington Post. Besøkt 12. mai 2014.
- ↑ «Why Social Media Activism Is Not A Cop-Out». The Odyssey Online (på English). 17. februar 2016. Besøkt 28. november 2017.
- ↑ 6,0 6,1 Hahn, Allison. «Hashtag Activism». Salem Press Encyclopedia.
- ↑ 7,0 7,1 Moscato, Derek. «Media portrayals of hashtag activism: a framing analysis of Canada's #Idlenomore movement». Media and Communication.
- ↑ Khan-Ibarra, Sabina (13. november 2014). «The Case For Social Media and Hashtag Activism». Huffington Post (på English). Besøkt 9. november 2017.
- ↑ Dewey, Caitlin (8. mai 2014). «#Bringbackourgirls, #Kony2012, and the complete, divisive history of 'hashtag activism'». Besøkt 9. november 2017.
- ↑ 10,0 10,1 Couts, Andrew (18. januar 2015). «The new era of hashtag activism - The Kernel». The Kernel. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. november 2019. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 19. november 2019.
- ↑ Augenbraun, Eric (29. september 2011). «Occupy Wall Street and the limits of spontaneous street protest». theguardian. Besøkt 12. mai 2014.
- ↑ Yaverbaum, Eric (9. desember 2015). «#HashtagActivism -- Turning Whispers Into Shouts and Fighting Stigma With Story». Huffington Post (på English). Besøkt 28. november 2017.