Eiler Hagerup d.y.
| Eiler Hagerup d.y. |
|---|
Eiler Eilersen Hagerup (opprinnelig Kongel; 1718–1789) var luthersk biskop i Ribe stift 1773–1774, Bjørgvin bispedømme 1774–1778 og i Christiansands stift 1778–1789. Hagerup var en av de sentrale konservative prester og kirkeledere i Norge på 1700-tallet. Han var stod for en ortodoksienslk linhe embetsgeistlig, og i sine senere år uttrykte stor bekymring over den økende innflytelse fra opplysningspreget teologi og dens reformplaner.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eiler Hagerups foreldre var handelsmann Eiler Bertelsen Kongel (1665–1750; navn fra Kungälv) fra Kvernes på nordvestlandet og Laurentze Hansdatter Stub (1688–1751), barnebarn av magister Kjeld Stub. Han var gift med Johanne Margrethe Smith (1730–1773) fra Stavanger.
I 1730 ble han tjener hos Eiler Hagerup som var biskop i Nidaros. Her fikk han også undervisning av Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–81), den senere amtmann i Kristiansand. Han tok navnet Hagerup mens han studerte teologi i København og tok magistergraden i 1740.
Prestelig virke[rediger | rediger kilde]
I 1743 ble han sogneprest til Høyland sogn på Jæren og i 1753 ble han prost over Jæren prosti. Han flyttet til Arendal som sogneprest i 1756 og ble lenge der. Hagerup ble kjent også for sine egne skrifter. Han vant akademisk ry gjennom tre kirkehistoriske undersøkelser fra 1750- og 1760-årene om trosopplæring og seremonier i oldkirken, mens en fremstilling av oldkirkens martyrer ble mer populær lesning og kom i flere opplag og oversettelser.
Biskop av Ribe[rediger | rediger kilde]
I 1773 ble han biskop i danske Ribe.
Biskop av Bjørgvin[rediger | rediger kilde]
Allerede året etter ble han utnevnt til biskop i Bjørgvin etter å ha blitt dr.theol. den 5. oktober 1774. Han var biskop i Bjørgvin til 1778. I løpet av de drøye tre årene der var han med på å opprette et filologisk selskap.
Biskop av Christiansand[rediger | rediger kilde]
I 1778 ble han utnevnt til biskop i Christiansands stift, en stilling han hadde til han døde i 1789. Han gjorde atskillig for å oppmuntre dyktige prester, samtidig som han grep konsekvent inn overfor prester som opptrådte klanderverdig i sine stillinger. Spesielt i Kristiansand stift, som var sterkt forsømt av hans forgjenger Ole Tidemand, hadde han i så måte store utfordringer.
Sammen med stiftamtmann Frederik Adeler utarbeidet han en ordning for fattigvesenet i stiftet, en ordning som ble godkjent av kongen 1786. Hagerup hadde også del i opprettelsen av et tukt- og manufakturhus i Kristiansand i 1789.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]