Eiler Hagerup (1766–1826)
| Eiler Hagerup |
|---|
Eiler Hagerup (1766–1826) var en norsk prest og forfatter.[1][2] Han var blant de første til å fremheve Olav den hellige som nasjonalhelt.[3]
Etter studier ved Throndhjems skole 1784 ble han attestats 1787 og i 1789 kateket ved Holmens Kirke i Bremerholm Menighet, det man i dag kaller Gammelholm i København. I året 1792 var han predikant ved Det Harboeske Enkefruekloster i samme by. Fra 1793 var han kapellan i Verdal[4] og fra 1808 sogneprest i Aure på Nordmøre. Han skrev en avhandling om Norges historie, samt beretninger om Hellig-Olav 1805 og Håkon den gode Adalsteinsfostre i 1811. Via hans skriverier kunne man i Danmark lese om den norske Hans Nielsen Hauge (1771–1824), noe som kom danskekongen for øret og ledet til forfølgelser av Hauges religiøse sekt. Han ble i 1817 suspendert grunnet mye fyll rapportert i 1814, og i 1821 fradømt sitt embete. Ved sin død på gården Solbu i Orkdal var han nesten blind grunnet sitt misbruk av alkohol.[5]
Han var sønn av Christian Frederik Hagerup (1731–1797) og Anna Cathrine Westermann (død 1819). Faren var i 1759 viseprest i Skjerstad litt sør for Bodø, og fra 1768 prest i Salten prosti. Eiler utga en biografi om ham ett år efter farens død. Eiler ble i 1795 gift med Michelle Ottilia Andresen (1769–). De skiltes rundt 1810 og hun reiste tilbake til heimlandet Danmark.
Se også
Utgivelser
- Eiler Hagerup (1798). Dr. Christian Friderik Hagerups Levnet. J. F. Morthorstes Enke, København. [Biografi om hans nylig avdøde far (20 sider)]
- Eiler Hagerup (1804).«Noget – til en prøve – af en Beskrivelse over Værdalen». I: Trondhiemske blandinger; heft 1 og 2, 1804. Opptrykt i Verdal historielags årbok 2019.
- Eiler Hagerup (1805). Om Oluf den Hellige, Norges konge. En Lesebog for Menigmand. Andreas Seidelin, København. [Boken var dedikert den danske Frederik Adeler som i sin tid i Trondheim besøkte Stiklestad og fikk bygget et nytt monument over Hellig-Olav.]
- Eiler Hagerup (1811). Om Hagen Adelsteens Fostre, Norges Konge. Andreas Seidelin, København. [Om Håkon den gode som var Norges konge 933–961]
Referanser
- ↑ Hagerup, Eiler i Dansk Biografisk Lexicon, 1887–1905.
- ↑ Hagerup, Eiler i Norsk Forfatter-Lexicon 1814–1856.
- ↑ Linis Eriksonas i National Heroes and National Identities: Scotland, Norway and Lithuania.
- ↑ Ifølge Folketellingen fra 1801 var han Residerende kapellan.
- ↑ Så står skrevet i et slektsnotat Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.